a:

Teorien om å presse ut står at en økning i statens økonomiske aktivitet, som utgifter eller lån, fører til at privat finansiell aktivitet blir lavere enn den ville ha vært uten økningen. Den grunnleggende mekanismen for å presse ut er etterspørsel og etterspørsel i finansmarkedene. Leverings- og etterspørselsloven slutter ikke plutselig å jobbe under en lavkonjunktur, men noen økonomer tror graden av trengsel kan være mindre betydelig under en lavkonjunktur.

Logikken bak crowding Out

Når regjeringen bruker offentlige penger på en eiendel, er prisen på eiendelen oppkalt til private investorer. På samme måte, hvis staten låner penger ved å utstede Treasurys, har renten en tendens til å være høyere. Private penger som brukes til å kjøpe statsgjeld, blir avledet fra kjøp av bedriftsgjeld. Når økonomiske aktører blir priset ut av finansmarkedet, kaller økonomer det "crowding out."

Det er ingenting om naturen av tilbakeslag som endrer denne etterspørselsdynamikken; den grunnleggende mekanismen for crowding out still holder. Den eneste måten som trengsler ut, skjer ikke hvis regjeringene fastsetter prisnivået eller tvinger private kjøp, selv om dette fører til andre fordelingsproblemer.

Økonomer er ikke uenige om de mikroøkonomiske bevegelsene i tilbud og etterspørsel. Hvis regjeringer øker utgiftsnivået med økonomisk etterspørsel, har dette en tendens til å øke prisene høyere enn normalt. Når prisene stiger, har andre kjøpere en tendens til å kreve mindre enn de ellers ville ha. Disse effektene er uforanderlige i økonomisk teori.

Elasticitet og regjeringsutgifter

Økonomer er uenige om det målte elasticitetsnivået i enkelte markeder og over bestemte tider. Elastisitet er et økonomisk uttrykk som representerer responsen på tilbud og etterspørsel etter endringer i eksterne variabler. Som elastisitet vedrører offentlige utgifter, har de mest elastiske markedene en tendens til å se mer utspoling enn svært uelastiske markeder. Dette skyldes at markedet er mer følsomt for prisendringer.

Mange økonomer hevder at likevektsnivået av investeringer og lån er mindre elastisk i løpet av lavkonjunkturene. Dette skyldes at personer og bedrifter er mindre tilbøyelige til å søke lån eller investere i potensielt risikofylte eiendeler, for eksempel aksjer, under en lavkonjunktur. Alt annet sett står regjeringen overfor mindre konkurranse fra privat sektor i disse markedene. På denne bakgrunn forutsetter denne teorien at forholdene som er forbundet med resesjonene, medfører relativt mindre trengsel.

Empirisk studie

I 2011 undersøkte forskere fra økonomidirektoratet ved Rensselaer Polytechnic Institute i New York historisk trengsel i USA.Deres økonometriske modeller ble utformet for å estimere effektene av offentlige underskudd på forbruks- og investeringsmodeller for lavkonjunktur og ikke-restitusjonsperioder.

Testresultatene indikerte at underskuddene utgjorde privat forbruk og investeringer, er statistisk signifikante og legger til forklarte variasjoner, noe som betyr at de er økonomisk gyldige. Videre ble det funnet å ha vært omtrent like stor i løpet av lavkonjunktur- og nonrecessionperioder.

Dette viser ikke nødvendigvis at sammenfylling ikke er mindre sannsynlig å være signifikant under en lavkonjunktur, men disse resultatene markerer vanskeligheten ved empirisk å forklare årsakss fenomener i en kompleks økonomi.