Forholdet mellom USA og Saudi-Arabia er en lang, kompleks historie med mange vendinger. De faste understrømmene til fortellingen er to elementer som har vært på plass siden begynnelsen: religion og olje. Grunnlaget for historien begynte selv før Saudi-Arabia ble en nasjon, takket være et langvarig strategisk familieforhold mellom al-Saud-familien og grunnleggeren av Wahhabi-grenen av islam som kan spores tilbake til tidlig på 1700-tallet. De kombinerte Saudi-Wahhabi-styrkene utvidet sitt territorium og innflytelse, motsatte seg det osmanske rikets langvarige kontroll over islams hellige byer, mekka og medina. Da Abdul Aziz ibn Abdul Rahman ibn al-Saud fanget byen Riyad i 1902 ble hjørnesteinen lagt for etableringen av en ny nasjon.

Begynnelsen

Fangsten av mekka og medina i 1925 størknet Abdul Aziz ibn Abdul Rahman ibn al-Sauds imperium. Den 23. september 1932 ble Saudi Arabia offisielt en nasjon ledet av en konge. Ett år senere begynte et team av geologer fra det amerikanske firmaet Standard Oil Company letingarbeid i riket. I 1938 oppdaget de et massivt oljefelt som katapulerte Saudi-Arabia på verdensstadiet i rollen som en global energileverandør.

Oljepenger og vestlig teknologi forvandlet Saudi-Arabia til en moderne stat, da veier, rørledninger, havneanlegg, sykehus og boliger ble bygget for å støtte oljebransjen. Landbruks-, vann- og jernbaneprosjekter ble også utviklet med vestlig hjelp.

Den globale økonomiens avhengighet av fossile brensel setter Saudi-Arabia i en unik posisjon. Mens den opprinnelige avtalen ga Standard Oil Company en 60-årig avtale med eksklusive rettigheter til å pakke ut og distribuere olje i bytte for finansielle utbetalinger og gratis petroleumsprodukter, ble avtalen endret når olje ble funnet. Den første modifikasjonen forlengede letingsrettens løpetid i bytte for mer penger og større mengder petroleumsprodukter. Den saudiske regjeringen fortsatte å endre arrangementet de neste årene, og nasjonaliserte oljeproduksjonen i 1980.

Ties Deepen, kompleksitetsøkninger

Andre verdenskrig brakte amerikanske og saudiske interesser inn i tettere justeringer, takket være Axis trusler mot frakt og økende alliert avhengighet av olje. USAs president Franklin D. Roosevelt anerkjente den delte strategiske interessen og holdt et historisk møte i 1945 som førte til fortsatt amerikansk militær støtte til fri flyt av olje fra Midtøsten. Det har også styrket helling av amerikansk anstendig inn i den stadig dypere quagmire av Midtøsten-geopolitikk.

Bekjempelse og oljeutslipp, andre verdenskrig var også signifikant for underskrivelsen av Bretton Woods-avtalen, noe som gjorde amerikanske dollar konvertible til en viss mengde gull.(For å lære mer, se Alt du noensinne ønsket å vite om gullstandarden.) Andre land angir deretter valutakurser basert på dollar. Dette systemet ble på plass fra 1946 til 1971, da USA flyttet fra gullstandarden på grunn av press fra stigende gjeld og spørsmål om evnen til å foreta betalinger i gull. Med hjelp av Saudi-Arabia innførte USA petrodollar-systemet i 1973. Under dette systemet vil alle oljetransaksjonstransaksjoner med Saudi-Arabia foregå i amerikanske dollar, og fortsette å fremme internasjonal etterspørsel etter amerikansk valuta.

I mellomtiden ble USA-Saudi-båndene forsterket via en forent opposisjon mot kommunismen under den kalde krigen. USAs opposisjon mot Sovjetunionen var basert på politikk i form av kapitalisme mot kommunisme. Den saudiske opposisjonen var basert på bekymringer om sikkerhet og motstand mot den stigende innflytelsen av et ateistbevis som strider mot det fundamentalistiske Wahhabi-perspektivet. De to landene jobbet sammen for å motvirke den sovjetiske trusselen. En del av denne innsatsen omfattet finansiering av fundamentalistiske jihadister, et forsøk som ville bære giftfrukt i 2011.

I USA bøyde USA sin militære muskel tilbake til Saudi-Arabia i en tvist med Egypt. Som svar på en Saudi-forespørsel fløy en skvadron av amerikanske jagerfly til Saudi-Arabia for å tjene som avskrekkende for kongerikets naboer.

Det amerikanske saudiarabiske forholdet har sett det også utfordringer, særlig over USAs støtte til Israel. Dette problemet som kom til hodet 6. oktober 1973, da Egypt og Syria lanserte et samordnet angrep på Israel i et forsøk på å gjenoppta land som ble tapt under det mislykkede arabiske angrepet på Israel i 1967. Suksessen av innsatsen førte til at Israel søkte støtte fra de forente stater. Arabiske nasjoner slått tilbake, med Saudi-Arabia som støtter en oljeembargo mot land som støttet Israel og øker oljeprisen for land som er alliert med USA.

Selv om embargoen varte mindre enn et år, presset verden verden til lavkonjunktur og hadde vidtgående effekt på USAs energipolitikk. Det amerikanske svaret inneholdt initiering av drivstofføkonomiske standarder for biler og anstrengelser for å bevege seg mot energi uavhengighet. Begge disse anstrengelsene forblir på plass i dag. Det økte også oljeforskningsarbeidet over hele verden.

Uroligheter i Midtøsten førte til fortsatt samarbeid mellom USA og Saudi-Arabia, da USA gikk inn da Saddam Hussein over Kuwait i 1990 i en tvist om olje. Hundretusener av amerikanske tropper ble stasjonert i regionen for å befri Kuwait og beskytte saudiske oljefelt. Saudiene og andre arabiske nasjoner finansierte rundt 36 milliarder dollar på 61 milliarder dollar. Mens innsatsen holdt oljen flyter, stokte den også opp mot plassering av utenlandske tropper i arabiske land. I 1994 arresterte saudiene to Wahhabi-klerkere som hadde vært å talsmann mot både regjeringen og tilstedeværelsen av utenlandske tropper. Opposisjon mot arrestasjonen førte til økt makt for Wahhabis.

I 1995 ble amerikanske soldater angrepet og drept i Saudi-Arabia.I 1996 ble det bombet lastet lastebil på et amerikansk militærboliger i Saudi-Arabia, og dræpte 19 soldater. I begge tilfeller manglet det saudiske samarbeidet i arbeidet med å bringe gjerningsmennene til retten.

Olje, penger, religion fortsetter å blande

11. september 2001 ble fire kapsler benyttet til å angripe USA. Det overveldende flertallet av kaprene var saudiske borgere. Mens den saudiske regjering fordømte angrepene, nasjonens sterke religiøse bånd og geografiske beliggenhet plasserer det utelukkende i motsetning til mange sterkt støttede amerikanske perspektiver og tiltak.

Den siste økningen i amerikansk oljeproduksjon gjennomført i økning i innenlandsutvinning (muliggjort av fremskritt i skifer fracking-teknologi) igjen satte de to landene på motsatte sider av bordet.

Fremtiden er sannsynligvis så full av vendinger som fortiden. Muligheten for et trekk unna petrodollar systemet; Fallout fra 2014 faller sammen i oljeprisen som følge av fracking boom; Iranske nukleare ambisjoner; Israels neste trekk; Overgangen av makt til en yngre generasjon av saudiske ledere; forskjellige perspektiver på den arabiske våren; voksende bånd mellom Saudi Arabia, Kina og andre nasjoner; og en rekke andre kjente og ukjente faktorer vil alle komme inn i å spille i årene og tiårene fremover.

The Bottom Line

For nå er det verdt å huske at strømmen av varer og penger mellom de to landene er målt i titalls milliarder dollar årlig, ifølge den amerikanske regjeringen. I tillegg siterer den saudiske regjeringen rundt 300 joint venture ventures med amerikanske selskaper. Uansett hva fremtiden har, vil båndene mellom de to nasjonene trolig forbli intakt i minst en eller annen form for en stund.