Bedrifter drar nytte av prisdiskriminering fordi de kan fange opp 100% av det tilgjengelige forbrukeroverskottet, lokke forbrukerne til å kjøpe større mengder av sine produkter eller tjenester, eller lokke ellers uinteresserte forbrukergrupper til å kjøpe sine produkter eller tjenester. Mens prisdiskriminering er en handling om å lade ulike priser for samme gode, er det forskjellige prisdiskrimineringsstrategier som kan være til nytte for et selskap.
Den første typen prisdiskriminering er førstegrads prisdiskriminering, der en annen pris belastes for hver god. Dette betyr at et selskap kan lade maksimumsprisen for hver enhet, slik at den kan fange det tilgjengelige forbrukeroverskuddet. Denne typen diskriminering er svært sjelden.
Den andre typen prisdiskriminering er prisdisriminering i andre grad, hvor forskjellige priser belastes ut fra mengden av de kjøpte varene. Med denne typen diskriminering kan bedrifter oppmuntre forbrukerne til å kjøpe store mengder ved å tilby kvantumrabatter. Costco er et godt eksempel på dette, fordi det tilbyr rabatter for bulkkjøp. Kjøp-en-få-en-detaljhandelsstrategier er også et eksempel på prisgradsdiskriminering i andre grad, hvor prisen på gjennomsnittlig god reduseres når flere varer kjøpes.
Endelig er den tredje typen prisdiskriminering en tredje grads prisdiskriminering, hvor ulike priser belastes ulike forbrukergrupper for samme gode. Denne typen diskriminering hjelper bedrifter å fange forbrukerkjøp fra forbrukergrupper som ellers ville være uinteressert i sine varer. Å tilby seniorrabatter på restauranter og kinoer er typiske eksempler på tredje grads prisdiskriminering.
Små bedrifter som drar nytte av en dårlig økonomi (ANIK)
Her er hvordan disse småbedrifter lyktes under den siste økonomiske nedgangen og utvinningen.
Hvordan bruker bedrifter prisdiskriminering?
Lær om prisdiskriminering, de tre ulike typer prisdiskriminering og hvordan selskaper bruker prisdiskriminering ved salg av varer og tjenester.
Hvordan drar bedrifter fordel av renteswap og valutaswap?
En renteswap innebærer bytte av kontantstrømmer mellom to parter basert på rentebetalinger for et bestemt hovedbeløp. Imidlertid er det i en renteswap ikke faktisk utvekslet. I en renteswap er hovedbeløpet det samme for begge sider av valutaen, og en fast betaling byttes ofte for en flytende betaling som er knyttet til en rentesats, som vanligvis er LIBOR.