a:

Regjeringens regulering påvirker finanssektoren på mange måter, men den spesifikke effekten avhenger av reguleringens art. Økt regulering betyr vanligvis en høyere arbeidsbelastning for personer i finansielle tjenester, fordi det tar tid og krefter å tilpasse forretningspraksis for å sikre at de nye reglene blir fulgt riktig.

Selv om økt tid og arbeidsbelastning som følge av statlig regulering kan være til skade for enkelte finans- eller kredittvirksomhetsselskaper på kort sikt, kan regjeringsforskrifter også være til nytte for finansnæringen som helhet på lang sikt. Sarbanes-Oxley Act ble vedtatt av kongressen i 2002 som svar på flere økonomiske skandaler som involverte store konglomerater som Enron og WorldCom. Handlingen inneholdt toppledelse av selskaper ansvarlig for nøyaktigheten av årsregnskapet, samtidig som det stilles krav om at interne kontroller etableres på disse selskapene for å hindre fremtidig svindel og misbruk. Gjennomføringen av disse forskriftene var dyrt, men loven ga mer beskyttelse til folk som investerte i finansielle tjenester, noe som kan øke tilliten til investorer og forbedre bedriftens samlede investeringer.

Securities and Exchange Commission (SEC) regulerer verdipapirmarkedene og skal beskytte investorer mot misforvaltning og svindel. Ideelt sett oppfordrer disse reglene også mer investering, og bidrar til å beskytte stabiliteten til finansielle tjenester. Dette virker ikke alltid, ettersom finanskrisen i 2007 viste seg. SEC hadde avslappet kapitalbehovet til store investeringsbanker, slik at de kunne bære betydelig mer gjeld enn hva de hadde i egenkapitalen. Når boligboblen imploderte, ble overskytende gjeld giftig og bankene begynte å mislykkes.

Andre typer reguleringer har ikke fordel for finansielle tjenester eller kapitalforvaltning i det hele tatt, men er ment å beskytte andre interesser utenfor bedriftens verden. Miljøregler er et vanlig eksempel på dette. Miljøvernbyrået (EPA) krever ofte at et selskap eller en industri skal oppgradere utstyr og bruke dyrere prosesser for å redusere miljøbelastningen. Disse reglene har ofte en krusningseffekt, noe som medfører uro på aksjemarkedet og generell ustabilitet i finanssektoren etter hvert som regelverket trer i kraft. Bedrifter prøver ofte å skifte økte kostnader til sine forbrukere eller kunder, noe som er en annen grunn til at miljøreglene ofte er kontroversielle.

Regjeringsregulering har også blitt brukt tidligere til å redde virksomheter som ellers ikke ville overleve.The Troubled Asset Relief Program ble ledet av USAs statskasse og ga det myndighet til å injisere milliarder dollar i det amerikanske finanssystemet for å stabilisere det i kølvandet på finanskrisen 2007 og 2008. Denne typen regjeringens innblanding er typisk frøkt i USA, men krisens ekstreme natur kreves rask og sterk handling for å forhindre en fullstendig økonomisk sammenbrudd.

Regjeringen spiller rollen som moderator mellom meglerfirmaer og forbrukere. For mye regulering kan kvele innovasjon og øke kostnadene, mens for lite kan føre til dårlig styring, korrupsjon og sammenbrudd. Dette gjør det vanskelig å fastslå den nøyaktige virkningen en regjeringsforskrift vil ha i sektoren for finansielle tjenester, men den virkningen er vanligvis vidtgående og langvarig.