Pengepolitikken refererer til innsats av myndigheter eller sentralbanker om å påvirke økonomisk aktivitet gjennom pengemengden. Det er ulike definisjoner av pengemengden, men det inneholder generelt kontanter, sjekker, kredittkontoer og andre flytende, utvekslingsinstrumenter. De fleste av de økonomiske verktøyene som brukes i pengepolitisk senter rundt opprettelsen av nye pengeenheter eller kontrollen av kredittkontoer gjennom renteendringer. Effektiviteten av pengepolitikken er et kontroversielt tema blant økonomer og beslutningstakere, og den nøyaktige måten å gjennomføre monetære kontroller varierer mellom regjeringer og over tid.
Mange moderne regjeringer adskiller de som treffer finanspolitikk, skatt og statlige utgifter, fra de som kontrollerer pengepolitikken, og ofte delegerer sistnevnte til sentralbanker videre fjernet fra den politiske prosessen. Den mest grunnleggende monetære funksjonen i sentralbankene er å øke eller redusere den totale pengemengden. Ifølge kvantitetsteorien har en økning i pengemengden en tendens til å forårsake inflasjon, mens en svak pengemengde har en tendens til å føre til deflasjon.
Fed legger også krav til reserveforholdet for private långivere, som er den totale andelen av bankens utlånsaktiver som må holdes på innskudd, ikke utlånt, for å møte etterspørselsregnskapsforpliktelser. Bankene låner ofte penger fra hverandre over natten for å oppfylle disse kravene, så Fed kontrollerer hvor mye renter kan belastes på disse kortsiktige lånene.
Sentralbanker kan faktisk gå inn i verdipapirmarkedene for å påvirke priser og enten injisere eller absorbere penger fra økonomien. Hvis Fed kjøper U.S. Treasurys, for eksempel, øker etterspørselen etter det aktiva og samtidig injiserer penger inn i markedet. Omvendt øker salg av amerikanske Treasurys tilbudet for eiendelen og trekker penger ut av markedet. Denne typen pengeaktivitet er kjent som åpen markedsoperasjon.
Som et redskap for økonomisk reform er pengepolitikken rå og uakseptabel. Mange standardmålinger av økonomisk ytelse, som arbeidsledighet, inflasjon, totale utgifter, kapitalinvesteringer, etc., er enten forsinkende eller vanskelig å anslå. Når det er sagt, forblir pengepolitikken en av de viktigste innflytelsene på moderne økonomier og gjenstand for kontinuerlig studie.
Hvilke tiltak bør et selskap ta hvis det er for høyt for sine renteperioder?
Finne ut hvorfor og når et selskaps ganger renteinntekter kan anses for høyt og hvilke tiltak som kan treffes for å rette opp dette problemet.
Hvilke tiltak bør et selskap ta hvis den totale gjelden til totalverdien er for høy?
Lær hvordan den totale gjelden til forvaltningskapitalforholdet analyseres av investorer og långivere, og hvordan et høyt forhold kan løses lett av et selskap.
Når gjennomføres ordninger for gjensidig fond?
Oppdager når og hvordan fondandeler blir kjøpt og solgt hver dag, og finne ut hvordan prisen fastsettes og når bransjene avgjør.