Hva er forskjellen mellom en obligasjonslånsforpliktelse (CDO) og en sikringslånsforpliktelse (CMO)?

Video 536 Fra B1 til B2. Hva er forskjellen mellom B1 og B2? (November 2024)

Video 536 Fra B1 til B2. Hva er forskjellen mellom B1 og B2? (November 2024)
Hva er forskjellen mellom en obligasjonslånsforpliktelse (CDO) og en sikringslånsforpliktelse (CMO)?
Anonim
a:

En pantelånsforpliktelse, eller CMO, er en type pantsikret sikkerhet (MBS) utstedt av en utlåner som håndterer boliglån. En sikkerhetsforpliktelse, eller CDO, er noen ganger støttet av boliglånsbaserte verdipapirer, men det kan også støttes av kommersielle boliglånsbevittede verdipapirer, obligasjoner, banklån eller omtrent alle andre finansielle instrumenter.

For å lage en CMO, pantelåner, investeringsbank datterselskap eller annen finansinstitusjon bassenger grupper av boliglån med lignende egenskaper i en sikkerhet som kan selges. Risikoen for kjøperen av en CMO kan imidlertid påvirkes av faktorer som fluktuerende renter, forutbetalinger og kredittrisiko.

Hvis renten øker, faller markedsverdien av de fleste typer CMO-trancher i forhold til tiden som gjenstår til forfall. Ved å forlenge levetiden til CMO, kan stigende renter føre til at investorens rektor blir forpliktet lenger enn forventet.

Et konsept bak CDO er å redusere totale investeringskostnader ved å appellere til investorer med ulike investeringshorisonter. Instrumenter med ulike beløp av kredittkvalitet er gruppert i tre eller flere trancher, hver med samme løpetid. De senior tranchene tilbyr den beste kredittkvaliteten, men også det laveste avkastningen. Mezzanintranchene har noe lavere kredittkvalitet, men et høyere avkastning. Eierandelene er de risikabelteste, men de betaler også det høyeste avkastningen, nesten alltid over 10%. Finansielle fagfolk kan videreselge de høye avkastningene, lav kredittaksjer, samtidig som de sprer risikoen over et bredere investeringsparti.

Men den mer kompliserte strukturen av CDOer gjør dem vanskeligere for investorer å analysere. CDO-er kjøpes primært av livsforsikringsselskaper, hedgefond og andre institusjoner som er villige til å ta en viss risiko i håp om å overgå til statsobligasjoner.

Den økte avkastningen på aksje-tranchene gir høyere avkastning når økonomien er sterk, men når økonomien bremser eller boliglån misligholdes, øker det større tap. I tillegg bruker enkelte CDO-strukturer innflytelses- og kredittderivater som gjør det svært risikabelt å investere i selv de eldre tranchene.