I finans er statlige og private rentepapirer, for eksempel obligasjoner og notater, vurdert som investeringsklasse hvis de har lav risiko for mislighold. Investeringsgrad bestemmes ut fra en relativ skala fra kredittvurderingsbyråer som Standard & Poor's og Moody's. Slike kredittvurderinger uttrykker evnen og villigheten til en låneorganisasjon til å tilbakebetale sin gjeld og er basert på mange økonomiske og økonomiske indikatorer som påvirker lånerens kredittverdighet. Verdipapirer med en rating på BBB eller over fra Standard og Poor's eller Baa3 eller over fra Moody's betraktes som investeringsklasse.
Kredittvurderinger representerer fremtidsrettede uttalelser om kredittverdigheten og kredittrisikoen til en bestemt organisasjon for å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. Kredittkvaliteten gir en indikasjon på en standardrisiko for en enkelt gjeld, et kommunalt obligasjonslån, en statsobligasjon eller pantsikrede verdipapirer (MBS).
Når kredittvurderingsbureauet bygger sin vurdering, tar det hensyn til en myriade av faktorer for å få et godt balansert syn på kredittrisiko. Utnyttelse, kontantstrømmer, inntjening, rentedekningsgrad og andre økonomiske forhold er vanlige indikatorer som kredittvurderingsbureauet vurderer å tildele en investeringsklasse til en bestemt sikkerhet.
En sikkerhet har en rating for rating, hvis den har en rating som ligger innenfor området Aaa til Baa3 fra Moody's eller AAA til BBB- for Standard & Poor's. Selskapets verdipapirer har verdipapirer for investeringspoeng hvis de har en sterk kapasitet til å oppfylle sine finansielle forpliktelser.
Vurdering av BBB- fra Standard & Poor's og Baa3 fra Moody's representerer de laveste mulige ratingene for at et sikkerhet skal betraktes som investeringsklasse. BBB- og Baa3-ratingene indikerer at selskapet som har utstedt slike verdipapirer, har tilstrekkelig kapasitet til å oppfylle sine forpliktelser, men det kan bli utsatt for ugunstige økonomiske forhold og endringer i økonomiske forhold.
Det er vanlig at en sikkerhet for å miste sin investeringsklasse vurdering. Årsakene til slike hendelser varierer og kan relateres til endringer i det generelle forretningsmiljøet, for eksempel lavkonjunktur, bransjespesifikke problemer eller selskapets egne økonomiske problemer.
Hvis det er en lavkonjunktur, er det sannsynlig at mange bedrifter sliter med å generere nok kontantstrøm til å dekke deres renter og hovedstoler, og kredittagenturene kan senke vurderingen av selskaper på tvers av sektorer. En endring i teknologi eller fremveksten av en konkurrent i en bransje kan også garantere nedgraderinger av verdipapirer fra investeringsgrad til spekulativ karakter. En annen vanlig årsak til tapet av en sikkerhets investeringsklasse skyldes selskapets egne problemer, for eksempel å ta for mye innflytelse, problemer med å samle inn kundefordringer og regulatoriske endringer.
Rangeringen fra kredittvurderingsbyråer bør tas med forsiktighet. Under finanskrisen i 2009 ble det klart at kredittvurderingsbureauer mislikte offentligheten ved å gi triple-A-vurdering til svært komplisert MBS. Det viste seg at disse MBSene var svært risikable, og deres rating ble nedgradert fra investeringsklasse til spekulativ karakter.
Hvilke kriterier trenger en eiendom for å bli vurdert som en investeringsklasse?
Lære hva som kreves for institusjonelle investorer å vurdere en eiendom "investeringsklasse", som for eksempel eiendomsinvesteringer, eller REITs.
Hvilke typer finansielle instrumenter er utpekt som "Verdipapirer" etter ordrebekreftelse?
Lær hvordan det japanske Financial Services Agency, eller FSA, definerer verdipapirer for japanske aksjemarkeder og hvordan regjeringen kan endre verdipapirloven.
Hva er forskjellene mellom utvannende verdipapirer og antidilutive verdipapirer?
Lær hvordan investorer og regnskapsførere bruker vilkårene "utvannende" og "antidilutive" til verdipapirer eller utøvelse av sikkerhetsmekanismer.