Hvorfor disse europeiske land ikke bruker euroen

The European Union Explained* (Kan 2024)

The European Union Explained* (Kan 2024)
Hvorfor disse europeiske land ikke bruker euroen
Anonim

Formasjonen av Den europeiske union (EU) banet vei for et forent, multispråklig finansielt system under en felles valuta - euroen. Mens de fleste EU-medlemsland ble enige om å vedta euroen, har noen, som for eksempel Storbritannia, Danmark og Sverige, besluttet å holde fast med sine egne eldre valutaer. Denne artikkelen diskuterer årsakene til at enkelte EU-nasjoner har skutt bort fra euro og hvilke fordeler dette kan gi sine økonomier.

Det er for øyeblikket 28 nasjoner i EU, og av disse er ni land ikke i euroområdet - det forente monetære systemet bruker euroen. To av disse landene, Storbritannia og Danmark, er lovlig fritatt fra å vedta euroen (Storbritannia har stemt for å forlate EU, se Brexit). Alle andre EU-land må gå inn i euroområdet etter å ha møtt visse kriterier. Land har imidlertid rett til å avstå fra å oppfylle euroområdets kriterier og derved utsette sin vedtagelse av euroen.

EU-landene er forskjellige i kultur, klima, befolkning og økonomi. Nasjoner har forskjellige økonomiske behov og utfordringer å ta opp. Den felles valuta pålegger et system for sentral pengepolitikk som brukes jevnt. Problemet er imidlertid det som er bra for økonomien til en eurosone nasjon kan være forferdelig for en annen. De fleste EU-land som har unngått eurosonen gjør det for å opprettholde økonomisk uavhengighet. Her er noen grunner til at mange EU-land ikke bruker euroen.

  • : Siden Den europeiske sentralbanken (ECB) fastsetter den økonomiske og monetære politikken for alle euroområdene, er det ingen uavhengighet for en enkelt stat å utforme politikk skreddersydd for sine egne forhold. Storbritannia, et ikke-euro fylke, kan ha klart å komme seg fra finanskrisen 2007-2008 ved å raskt kutte innenlandske rentenivåer i oktober 2008 og igangsatte et kvantitativt lettelseprogram i mars 2009. I motsetning hevdet Den europeiske sentralbanken frem til 2015 for å starte sitt kvantitative lemprogram (skape penger til å kjøpe statsobligasjoner for å stimulere økonomien). Uavhengighet i håndtering Landspesifikke utfordringer:
  • Hver økonomi har sine egne utfordringer. For eksempel har Hellas høy følsomhet for rentendringer, da de fleste boliglånene er avhengig av variabel rente snarere enn fast. Grunnet er imidlertid bundet av bestemmelser i Den europeiske sentralbanken, og Hellas har ikke uavhengighet til å forvalte renten til de fleste til fordel for befolkningen og økonomien. I mellomtiden er den britiske økonomien også veldig følsom for rentendringer. Men som et land utenfor euroområdet var det i stand til å holde renten lav gjennom sin sentralbank, Bank of England. Uavhengig utlåner av siste utvei:
  • Et lands økonomi er svært følsomt for statsobligasjonsrenten. Igjen har ikke-euro-landene fordelen her. De har sine egne uavhengige sentralbanker som er i stand til å fungere som utlåner av siste utvei for landets gjeld. Ved økte obligasjonsrenter begynner disse sentralbankene å kjøpe obligasjonene og på den måten øke likviditeten i markedene. Euroområdene har ECB som sentralbank, men ECB kjøper ikke medlemslandsspesifikke obligasjoner i slike situasjoner. Resultatet er at land som Italia har hatt store utfordringer på grunn av økte obligasjonsrenter. Uavhengighet i inflasjonskontrollerende tiltak:
  • Når inflasjonen stiger i en økonomi, er et effektivt svar å øke renten. Ikke-euro-land kan gjøre dette gjennom pengepolitikken til sine uavhengige regulatorer. Eurozone-landene har ikke alltid det alternativet. For eksempel, etter den økonomiske krisen, økte Den europeiske sentralbanken rentene som fryktet høy inflasjon i Tyskland. Flyttet hjalp Tyskland, men andre euroland nasjoner som Italia og Portugal led under høye renter. Nasjonene kan møte økonomiske utfordringer på grunn av periodiske sykluser med høy inflasjon, høy lønn, redusert eksport eller redusert industriproduksjon. Slike situasjoner kan håndteres effektivt ved å devaluere landets valuta, noe som gjør eksporten billigere og mer konkurransedyktig og oppfordrer utenlandske investeringer. Ikke-euro-land kan devaluere sine respektive valutaer etter behov. Men eurosonen kan ikke uavhengig endre euro verdivurdering-det påvirker 19 andre land og er kontrollert av Den europeiske sentralbanken.
  • Bunnlinjen Eurozone-landene blomstret først under euro. Den felles valuta medførte eliminering av valutakursvolatilitet (og tilhørende kostnader), enkel tilgang til et stort og monetært forenet europeisk marked og prisgennemsiktighet. Den finansielle krisen i 2007-2008 avslørte imidlertid noen fallgruvene i euro. Noen euroområdets økonomier led mer enn andre (eksempler er Hellas, Spania, Italia og Portugal). På grunn av mangelen på økonomisk uavhengighet kunne disse landene ikke sette pengepolitikken for å best mulig fremme sine egne utvinninger. Fremtiden for euroen vil avhenge av hvordan EUs politikk utvikler seg for å håndtere de monetære utfordringene i enkelte nasjoner under en enkelt pengepolitikk.