Fang til CCAPM

Prøver den en fang til (April 2024)

Prøver den en fang til (April 2024)
Fang til CCAPM
Anonim

Douglas Breeden og Robert Lucas, en nobelpristagere i økonomi, ga grunnlaget for konsumkapitalprismodellen (CCAPM) i henholdsvis 1979 og 1978. Modellen er en forlengelse av den tradisjonelle kapitalprismodellen (CAPM). Den er best brukt som en teoretisk modell, men det kan bidra til å gi mening om variasjon i avkastningen på finansielle eiendeler over tid, og i noen tilfeller kan resultatene være mer relevante enn de som oppnås gjennom CAPM-modellen. Les videre for å finne ut hvordan denne modellen fungerer og hva den kan fortelle deg.

Hva er CCAPM?
Mens CAPM er avhengig av markedsporteføljens avkastning for å forstå og forutsi fremtidige eiendomspriser, er CCAPM avhengig av samlet forbruk. I CAPM skaper risikofylte eiendeler usikkerhet i investorens formue, som avgjøres av markedsporteføljen (f.eks. S & P500). I CCAPM, derimot, gir risikable eiendeler usikkerhet i forbruket - det som en investor vil bruke blir usikker fordi hans eller hennes formue (dvs. inntekt og eiendom) er usikker som følge av en beslutning om å investere i risikofylte eiendeler. (For relatert lesing, se Bestemmelse av risiko og risikopyramiden og Kapitalprisprismodellen: En oversikt .)

I CAPM måler risikopremien på markedsporteføljen risikoprisen, mens beta-verdien angir mengden risiko. I CCAPM, derimot, er mengden markedsrisiko målt ved bevegelsen av risikopremien med forbruksvekst. Dermed forklarer CCAPM hvor mye hele aksjemarkedet endres i forhold til forbruksveksten.

Er det nyttig? Mens CCAPM sjelden brukes empirisk, er det svært relevant i teoretiske termer. Faktisk er CCAPM ikke brukt som var standard CAPM i den virkelige verden. Derfor er det mer sannsynlig at en fast evaluering av et prosjekt eller kapitalkostnaden bruker CAPM enn CCAPM. Hovedårsaken til dette er at CCAPM har en tendens til å utføre dårlig på empiriske grunnlag. Dette kan skyldes at en andel forbrukere ikke aktivt deltar i aksjemarkedet, og derfor kan den grunnleggende koblingen mellom forbruks- og børsavkastning som CCAPM antar, ikke holde. Av denne grunn kan CCAPM utføre bedre enn CAPM for folk som har aksjer.

Fra et faglig synspunkt er CCAPM mer brukt enn CAPM. Dette skyldes at det inkorporerer mange formuer av rikdom utover aksjemarkedet, og gir et rammeverk for å forstå variasjon i finansiell eiendomsavkastning over mange tidsperioder. Dette gir en utvidelse av CAPM, som bare tar hensyn til eiendomsavkastning for en periode. CCAPM gir også en grunnleggende forståelse av forholdet mellom formue og forbruk og investorens risikoaversjon.

Beregning av CCAPM En forenklet versjon av CCAPM kan ta en lineær representasjon mellom en risikofylt ressurs (for eksempel lager) og markedsrisikopremie. Men forskjellen er definisjonen av den såkalte implisitte risikofri rente, underforstått markedsavkastning og forbruk beta. Derfor er formelen for CCAPM som følger:

Hvor:

= Implisert Risikofri rente (f.eks. Tre måneders statsskatt)

= Forventet avkastning på risikofylt aktiv (f.eks. Lager)

= Implisitt forventet markedsavkastning

= Implisert markedsrisikopremie

= Forbruk beta av eiendelen

Den implicitte avkastningen og risikopremien bestemmes av investorens forbruksvekst og risikoaversjon. Videre definerer risikopremien den kompensasjonen som investorene krever for å kjøpe en risikofylt eiendel. Som i standard CAPM, kobler modellen avkastningen til en risikofylt ressurs til systematisk risiko (markedsrisiko). Den systematiske risikoen er gitt av forbruket beta.

Forbruk Beta Forbruket beta er definert som:

Som vist i Figur 1, betyr høyere forbruk beta høyere forventet avkastning på risikotillgangen.

Figur 1: Forventet avkastning vs forbruk beta

I en CCAPM er en eiendel mer risikabel hvis den betaler mindre når forbruket er lavt (besparelser er høye). Forbruket beta er 1 dersom risikofylte eiendeler flytter seg perfekt til forbruksveksten. Et forbruk beta på 2 ville øke eiendelenes avkastning med 2% dersom markedet økte med 1%, og ville falle med 2% dersom markedet falt med 1%.

Forbruket beta kan bestemmes ved hjelp av statistiske metoder. En empirisk studie, "Risk and Return: Consumption Beta Versus Market Beta" (1986), av Gregory Mankiw og Matthew Shapiro, testet bevegelsene til USAs forbruk og aksjeavkastning på New York-børsen og på S & P 500-indeksen mellom 1959-1982. Studien antyder at CCAPM innebærer en høyere risikofri rente enn CAPM, mens CAPM gir høyere markedsrisiko (beta), som vist i figur 2.

Tiltak CAPM CCAPM
Risikofri rente 0. 35% 5. 66%
Beta 5. 97 en. 85
Figur 2: Test av CAPM og CCAPM Kilde: "Risiko og retur: Forbruk Beta Versus Market Beta"

Spørsmålet er hvor mye vil avkastningen på en risikofylt aktiv være ved risikofri rente og beta i tabell 1? Figur 3 illustrerer et forsøk på nødvendig avkastning av en risikofylt ressurs ved ulike markedsavkastninger (kolonne 1). Den nødvendige avkastningen beregnes ved å bruke CAPM- og CCAPM-formlene.

For eksempel hvis markedsavkastningen er 3%, er markedsrisikopremien -2. 66 multiplisert med forbruket beta 1. 85 pluss risikofri rente (5,66%). Dette gir en nødvendig avkastning på 0,74%. I motsetning til dette innebærer CAPM at den nødvendige avkastningen skal være 16 17% når markedsavkastningen er 3%.

Market Return Lager Return - CAPM Lager Return - CCAPM
1. 00% 4. 23% -2. 96%
2. 00% 10. 20% -1. 11%
3. 00% 16. 17% 0. 74%
4. 00% 22.14% 2. 59%
5. 00% 28. 11% 4. 44%
6. 00% 34. 08% 6. 29%
Figur 3: Eksperiment på avkastning av en risikofylt ressurs.

De to tilfellene med markedsavkastning på 1% og 2% betyr ikke nødvendigvis at investering i en risikofylt eiendel belønnes med positiv avkastning. Dette er imidlertid i strid med de grunnleggende aspektene av risikoavkastningskrav. (For å lære mer, les Equity Risk Premium - Del 1 og Del 2 .)

CCAPM er ikke perfekt
CCAPM, som CAPM, har vært kritisert fordi det er avhengig av bare én parameter. Fordi mange forskjellige variabler er kjent for å empirisk påvirke prisingen av eiendeler, ble det opprettet flere modeller med multifaktorer, slik som arbitrageprissettingsteorien.

Et annet problem som er spesifikt for CCAPM er at det har ført til to gåter: The Equity Premium Puzzle (EPP) og Riskfree Rate Puzzle (RFRP). EPP viser at investorer må være ekstremt risikofylte for å kunne si at det foreligger en markedsrisikopremie. RFRP sier at investorer sparer i statskasseveksler til tross for lav avkastning, som har blitt dokumentert med data fra de fleste industrialiserte land i verden.

Konklusjon
CCAPM avhjelper noen av svakhetene i CAPM. Dessuten overfører den direkte makroøkonomiske og finansielle markeder, gir forståelse for investorers risikoaversjon, og knytter investeringsbeslutningen med rikdom og forbruk.