Kapital er en viktig ingrediens for økonomisk vekst, men siden de fleste nasjoner ikke kan oppfylle sine totale kapitalbehov alene fra interne ressurser, vender de seg til utenlandske investorer for å levere kapital. Utenlandske direkte investeringer (FDI) og utenlandsk porteføljeinvestering (FPI) er to av de vanligste rutene for utenlandske investorer å investere i en økonomi. FDI innebærer investering av utenlandske investorer direkte i produktive eiendeler i en annen nasjon. FPI betyr investering av investorer i finansielle eiendeler som aksjer og obligasjoner av enheter lokalisert i et annet land. FDI og FPI er like i noen henseender, men svært forskjellige i andre. Ettersom detaljhandler investorer i økende grad investerer i utlandet, bør de være tydelig klar over forskjellene mellom FDI og FPI, siden nasjoner med høyt nivå på FPI kan møte økt markedsvolatilitet og valutakurv i tider med usikkerhet

Eksempler på FDI og FPI

Forestill deg at du er en multimillionær basert i USA og leter etter din neste investerings mulighet. Du prøver å bestemme mellom (a) å skaffe et selskap som lager industrimaskiner, og (b) kjøpe en stor eierandel i et selskap eller selskap som lager slike maskiner. Den tidligere er et eksempel på direkte investeringer, mens sistnevnte er et eksempel på porteføljeinvesteringer.

Nå, hvis maskinfabrikanten var lokalisert i utenlandsk jurisdiksjon, si Mexico, og hvis du investerte i det, ville investeringen din bli vurdert som FDI. I tillegg, hvis selskapene dine aksjer du vurderer å kjøpe, også befinner seg i Mexico, vil ditt kjøp av slike aksjer eller deres amerikanske depotbevis (ADR) bli vurdert som FPI.

Selv om FDI generelt er begrenset til store aktører som har råd til å investere direkte i utlandet, er den gjennomsnittlige investor ganske sannsynlig involvert i FPI, bevisst eller uvitende. Hver gang du kjøper utenlandske aksjer eller obligasjoner enten direkte eller gjennom ADR, fond eller børsnoterte fond, er du engasjert i FPI. Kumulative tall for FPI er store. Ifølge investeringsselskapsinstituttet, for uken avsluttet 23. desember 2013, hadde innenlandske aksjefondene en innstrømning på 254 millioner dollar, mens utenlandske aksjefond tiltrukket seg seks ganger det beløpet, eller 1 dollar. 53 milliarder kroner.

Evaluering av attraktivitet for FDI / FPI

Fordi kapitalen alltid er mangelfull og svært mobil, har utenlandske investorer standardkriterier når man vurderer ønsket om en oversjøisk destinasjon for FDI og FPI, som inkluderer :

• Økonomiske faktorer - økonomiens styrke, utviklingstendenser i BNP, infrastruktur, inflasjon, valutarisiko, valutakontroll etc.
• Politiske faktorer - politisk stabilitet, regjeringens forretningsfilosofi, track record, og så videre.
• Incentiver for utenlandske investorer - skattenivåer, skatteincitamenter, eiendomsrett mv.
• Andre faktorer - arbeidskraftens utdanning og ferdigheter, forretningsmuligheter, lokal konkurranse mv.

FDI mot FPI

Selv om FDI og FPI er like ved at de begge kommer fra utenlandske investorer, det er noen svært fundamentale forskjeller mellom de to.

Den første forskjellen oppstår i graden av kontroll utøvet av utenlandsk investor. FDI-investorer tar vanligvis kontrollerende stillinger i innenlandske bedrifter eller joint ventures, og er aktivt involvert i ledelsen. FPI-investorer er derimot generelt passive investorer som ikke er aktivt involvert i den daglige driften og strategiske planene for innenlandske selskaper, selv om de har en kontrollerende interesse for dem.

Den andre forskjellen er at FDI-investorer perforerer må ta en langsiktig tilnærming til sine investeringer, da det kan ta år fra planleggingsstadiet til prosjektgjennomføring. På den annen side kan FPI-investorer bekjenne å være i langdistanse, men har ofte en mye kortere investeringshorisont, spesielt når lokaløkonomien møter noen turbulens.

Som bringer oss til det siste punktet. FDI-investorer kan ikke enkelt likvide sine eiendeler og avvike fra en nasjon, da slike eiendeler kan være svært store og ganske illikvide. FPI-investorer har en fordel her ved at de kan gå ut av en nasjon bokstavelig talt med noen få museklikk, da finansielle eiendeler er svært likvide og utbredt.

FDI og FPI - Fordeler og ulemper

FDI og FPI er begge viktige finansieringskilder for de fleste økonomier. Utenlandsk kapital kan brukes til å utvikle infrastruktur, etablere produksjonsanlegg og servicenavn og investere i andre produktive eiendeler som maskiner og utstyr, noe som bidrar til økonomisk vekst og stimulerer sysselsetting.

FDI er selvsagt ruten foretrukket av de fleste nasjoner for å tiltrekke utenlandske investeringer, siden det er mye mer stabilt enn FPI og signalerer langvarig forpliktelse til en økonomi. Men for en økonomi som bare åpner opp, kan meningsfylte mengder FDI bare resultere når utenlandske investorer har tillit til sine langsiktige prospekter og kommunens evne.

Selv om FPI er ønskelig som en kilde til investeringskapital, har den en tendens til å ha en mye høyere volatilitet enn FPI. FPI er faktisk ofte referert til som "varme penger" på grunn av sin tendens til å flykte ved de første tegn på problemer i en økonomi. Disse massive porteføljestrømmene kan forverre økonomiske problemer i perioder med usikkerhet.

Nylige trender

USA og Kina er verdens største mottakere av FDI, og Kina overgår USA i denne sammenhengen i 2011. USA hadde en nettoinngang på USD 259. 34 milliarder kroner i 2010, mens Kina hadde nettoinvesteringer på USD 243. 70 milliarder kroner det året. I 2011 overgikk Kina U.S. ($ 280, 07 milliarder mot $ 252,5 milliarder i FDI) og opprettholdt den ledelsen i 2012 ($ 253, 47 milliarder mot 203, 79 milliarder kroner).

FDI i prosent av BNP er en god indikator på et lands appell som et langsiktig investeringsmål. Gitt at den kinesiske økonomien for tiden er mindre enn den amerikanske økonomien, var FDI i prosent av BNP 3,1% for Kina i 2012, sammenlignet med 1, 3% for USA. For mindre, dynamiske økonomier som Singapore og Luxembourg, FDI som en prosentandel av BNP er betydelig høyere - 20,6% for Singapore (USD 56,66 milliarder i 2012) og en hel del 50. 5% for Luxembourg (FDI på 27, 88 milliarder dollar i 2012).

Porteføljens egenkapitalstrømmer utgjorde $ 776 milliarder i 2012, sammenlignet med $ 1. 5 billioner i alt FDI for det året. USA var den største mottakeren av portefølje egenkapital i 2012, med 232 milliarder dollar, etterfulgt av Irland med 105 dollar. 4 milliarder kroner. Kina hadde en egenkapitalinngang på bare 29 dollar. 9 milliarder kroner i 2012.

Advarselskilt for investorer

Investorer bør være forsiktige med å investere tungt i nasjoner med høye nivåer av FPI, og forverrede økonomiske grunnleggende. Finansiell usikkerhet kan føre til at utenlandske investorer leder utgangene, med denne kapitalflyten legger nedtrykk på innenlandsk valuta og fører til økonomisk ustabilitet.

Den asiatiske krisen i 1997 er fortsatt lærebokens eksempel på en slik situasjon. Stupet i valutaer som den indiske rupien og den indonesiske rupiah sommeren 2013 er et annet nylig eksempel på ødeleggelsen forårsaket av "hot money" -utganger. I mai 2013, etter at Federal Reserve-ordføreren Ben Bernanke antydet muligheten for å avvikle Feds massive obligasjons-kjøpsprogram, begynte utenlandske investorer å avslutte sine posisjoner i fremvoksende markeder siden den tiden med nær null-renter (kilden til billig penger) syntes å komme til en slutt.

Utenlandske porteføljeforvaltere fokuserte først på nasjoner som India og Indonesia, som ble oppfattet som mer sårbare på grunn av deres økende underskudd i nåværende kontoer og høy inflasjon. Etter hvert som disse varme pengene strømmet ut, sank rupien for å rekordhøye mot USAs dollar, noe som tvang Indiens Reserve Bank til å gå inn og forsvare valutaen. Selv om rupien hadde kommet seg til en viss grad innen årsskiftet, ødela den bratte avskrivningen i 2013 vesentlig avkastning for utenlandske investorer som hadde investert i indiske finansielle eiendeler.

Bunnlinjen

Mens FDI og FPI kan være kilder til tiltrukket kapital for en økonomi, er FPI mye mer flyktig, og denne volatiliteten kan forverre økonomiske problemer under usikre tider. Siden denne volatiliteten kan få betydelig negativ innvirkning på sine investeringsporteføljer, bør detaljhandlerne gjøre seg kjent med forskjellene mellom disse to sentrale kilder til utenlandske investeringer.