a:

Globalisering har gjort konseptet av komparativ fordel mer relevant enn noensinne. Sammenligningsfordel er definert som ett lands evne til å produsere en god eller tjeneste mer effektivt og billigere enn en annen. Økonomen David Ricardo definerte teorien om komparativ fordel i begynnelsen av 1800-tallet. Noen av faktorene som påvirker komparativ fordel, inkluderer arbeidskostnadene, kapitalkostnaden, naturressursene, geografisk plassering og arbeidskraftproduktivitet.

Sammenligningsfordel har påvirket måten økonomier fungerer fra den tiden landene begynte å handle med hverandre for mange århundrer siden. Globaliseringen har samlet verden sammen ved å oppmuntre til mer handel mellom nasjoner, mer åpne finansinstitusjoner og en større flyt av investeringskapital over internasjonale grenser. I en globalisert økonomi er land og bedrifter knyttet på flere måter enn noen gang før. Rask og effektiv transportnettverk har muliggjort kostnadseffektiv forsendelse av gods over hele verden. Den globale integrasjonen av finansmarkeder har dramatisk redusert barrierer for internasjonale investeringer. Den nært øyeblikkelige informasjonsstrømmen via Internett gjør det mulig for bedrifter og næringsdrivende å dele kunnskap om produkter, produksjonsprosesser og prising i sanntid. Sammen forbedrer disse utviklingen økonomisk produksjon og muligheter for både utviklede og utviklingsland. Disse faktorene gir også større spesialisering basert på komparativ fordel.

Mindre utviklede land har dra nytte av globaliseringen ved å utnytte sin komparative fordel i lønnskostnader. Korporasjoner har skiftet produksjon og annen arbeidskrevende virksomhet til disse landene for å dra nytte av lavere lønnskostnader. Av denne grunn har land som Kina sett eksponensiell vekst i sine produksjonssektorer de siste tiårene. Land med de laveste lønnskostnadene har en komparativ fordel i grunnleggende produksjon. Globaliseringen har hatt nytte for utviklingsland ved å skaffe arbeidsplasser og kapitalinvesteringer som ikke ellers ville vært tilgjengelige. Som et resultat, har noen utviklingsland vært i stand til å utvikle seg raskere når det gjelder jobbvekst, utdanningsnivå og infrastrukturforbedringer.

Avanserte økonomier, som for eksempel USA, Canada, Japan og mye av Europa, har hatt glede av globaliseringen på mange måter. Begrepet komparativ fordel har gitt det intellektuelle grunnlaget for de fleste handelspolitiske endringer i utviklede land i løpet av det siste halvt århundre. Disse nasjonene har en komparativ fordel i kapital- og kunnskapsintensive bransjer, for eksempel profesjonell service og avansert produksjon.De har også hatt fordel av lavpris produserte komponenter som kan brukes som innganger til mer avanserte enheter. I tillegg sparer forbrukerne i avanserte økonomier penger når de kan kjøpe forbruksvarer som koster mindre å produsere.

Motstandere av globalisering hevder at mellomstore arbeidstakere ikke kan konkurrere med lavprisarbeid i utviklingsland. Lavere faglærte arbeidstakere i avanserte økonomier har en ulempe fordi den komparative fordelen i disse landene har skiftet seg. Disse nasjonene har nå kun en komparativ fordel i bransjer som krever at arbeidstakere har mer utdanning og å være fleksible og tilpassbare til endringer i verdensmarkedet.