Flere makroøkonomiske trender forblir under mikroskopet i 2016 som investorer prøver å forstå hvorfor lager Markeder er tunge og obligasjonsavkastning imploding rundt om i verden. Nøkkeltrender gjelder pengepolitikk, problemer med økonomisk vekst og trusselen om deflasjon.

Pengepolitikken

Sentralbankene fortsetter å bekymre seg for verdensøkonomien, og løs pengepolitikk dominerer fortsatt i USA, Europa og Japan. I begynnelsen av februar 2016 fortalte føderalbanken at bankene skulle stresse muligheten for at kortsiktige renter forblir negative i en lengre periode hvis økonomien beveger seg i lavkonjunktur. Tre måneders statsobligasjonsrente er allerede på -0. 5%, og det er voksende tvil om at Fed vil øke den føderale fondskursen i mars. Fremtidsmarkedet forutsier en 65% sannsynlighet for at Fed ikke vil stramme, mens den europeiske sentralbanken (ECB) president Mario Draghi forventes å kutte prisene på ECBs marsmøte. Bank of Japan er allerede i den negative renteklubben, et trekk som midlertidig sendte globale aksjer inn i et eksplosivt rally.

Negative renter er den nye normen da 11 euroområdets medlemmer viser toårige statsobligasjonsrenter under null. Lav rente er nominelt bullish for aksjer, men de fleste verdensomspennende aksjeindekser står fast i bjørnemarkeder i 2016. Konjunktursyklusen skapte for mye inflasjon til Fed strammet og ofte kjørte økonomien til lavkonjunktur. Inflasjonen ble kontrollert, og en løsningscyklus fulgte, trakk økonomien og aksjemarkedet oppover, selv om det paradigmet ikke eksisterer lenger. Sentralbankene har ingen innflytelse for å heve risikemarkedene ved å redusere satsene til beinet. Med få andre alternativer mener Ray Dalio fra Bridgewater Associates at Federal Reserve Board Chair Janet Yellen vil bli tvunget til å bringe tilbake kvantitativ lettelse. Risikolandene, som nå er avhengige av enkle penger, vil applaudere det trekket og også favorisere en indikasjon på at Fed er ferdig med å heve renten.

Økonomisk vekst

Lønnsrapporten fra januar ikke-gårdene sendte arbeidsledigheten under 5%, men antall jobber skapte var godt under estimater ettersom den økonomiske veksten fortsetter å halte seg sammen. Kognositeten ved den siste Davos-konferansen i Sveits var fokusert på vekstproblemet, og med god grunn. I fjerde kvartal 2015 eksploderte verdensøkonomien seg på sitt lavest tempo i over to år, ledet av nedgangen i Kina, som står for 15% av verdensomspennende produksjon. De fleste andre fremvoksende markedsøkonomier gikk også sterkt ned, mens utviklede økonomier i USA, Europa og Japan mistet trekkraft. Den globale økonomien utvidet 2,4 prosent årlig i fjerde kvartal, mindre enn utvidelsen på 2,6 prosent i tredje kvartal.

Land i både utviklede og fremvoksende markeder er handikappet av uheldig finanspolitikk, langsom produktivitetsvekst og svimlende gjeldsnivåer. USAs totale offentlige gjeld har økt med $ 8 billioner til totalt $ 19 billioner under president Barack Obama. Mange bedrifter er også fortsatt engasjert i delerveraging fra gjelden akkumulert under ledelsen fram til 2008-implosjonen, og fremvoksende markeder har mye lenger å gå i denne prosessen enn utviklede økonomier. Det er også en harbinger av problemer i forsyningsledernes undersøkelse for produksjon og tjenester. Produksjonsundersøkelsen som ble utstedt i forrige uke, lå på et nivå under 50, noe som er betydelig fordi dette er en ledende indikator på økonomisk vekst. Langsom vekst er klart bedre enn sammentrekning, og finansmarkedene har mulighet til å komme seg i 2016 dersom sentralbanker forblir kompatible og unngår å skade politiske feil.

Deflasjon

Inflasjonsforventningene fortsetter å understreke prognosene, og duften av deflasjon er nå et verdensomspennende problem. Prisene kjøler i Kina, Japan og andre land i Fjernøsten. Euro-området er spesielt problemer med 15 av 19 medlemmer i deflasjon. Den nåværende USA-trenden er desinflation, ikke direkte deflasjon. Fed-målet retter seg mot en inflasjon på over 2%, men det er fortsatt ubehagelig lavt. I dette miljøet er det overraskende at Fed besluttet å stramme pengepolitikken i desember.

Deflation er et skadelig økonomisk fenomen. Det øker inflasjonsjusterte renter, noe som kveler investeringer, langsom økonomisk vekst og presse land til å svekke sine valutaer. En valutaavviklingsstrategi er tydelig tydelig i Kina, Japan og Europa, som bare eksporterer deflasjon til andre land som fortsatt opplever moderate inflasjonsnivåer, som USAs handelsspenninger stiger fordi den sterkere amerikanske dollar reduserer konkurranseevnen til amerikanske produkter, et tema presset hardt av kandidatene i 2016 presidentvalget. Aksjemarkedene virker ikke bra i et deflasjonsklima, men statsobligasjoner med lang løpetid kan overgå når rentene faller.

Les tebladene

De makroøkonomiske tebladene peker på strukturelle problemer som ikke er lette å løse. En av de mest sjokkerende manifestasjonene av det økonomiske rotet under er prestasjonen til store banker. Aksjekursene for Credit Suisse og Deutsche Bank, for eksempel, har falt under 2009 krisesløp, og den onde råbjørnemarkedet er enda en utførelsesform av dette rotet. Disse trendene vil trolig fortsette å gå fremover, og skaper et utfordrende år for investorer.