Sverige, Norge, Finland og Danmark (samlet de nordiske landene) har en kombinasjon av høye levestandard og lav inntektsforskjell som har tatt verdens oppmerksomhet. I en tid da det voksende gapet mellom de rike og de fattige har blitt en politisk hotknapp i utviklede land, er regionen som kalles Skandinavia blitt sitert av mange lærde som en modell for økonomisk mulighet og likestilling.

Nordic Model

Den nordiske modellen er et begrep som er laget for å fange den unike kombinasjonen av frikapitalkapital og sosiale fordeler som har gitt opphav til et samfunn som har en rekke toppkvalitets tjenester , inkludert gratis utdanning og gratis helsetjenester, samt sjenerøse, garanterte pensjonsutbetalinger for pensjonister. Disse fordelene finansieres av skattebetalere og administreres av regjeringen til fordel for alle borgere. Innbyggerne har høy grad av tillit til sin regjering og en historie om å jobbe sammen for å nå kompromisser og møte samfunnsmessige utfordringer gjennom demokratiske prosesser. Deres politiske beslutningstakere har valgt et blandet økonomisk system som reduserer gapet mellom de rike og de fattige gjennom omfordeling av skatt og en robust offentlig sektor samtidig som kapitalismens fordeler opprettholdes.

Modellen støttes av en kapitalistisk økonomi som oppmuntrer til kreativ ødeleggelse. Mens lovene gjør det enkelt for bedrifter å kaste arbeidere og implementere transformative forretningsmodeller, er ansatte støttet av sjenerøse sosiale velferdsprogrammer. Nasjonens skattestruktur er basert på individuell snarere enn husholdningsinntekt, kombinert med flatskatt. Resultatet er et system som behandler alle borgere likt og oppfordrer arbeidsdeltakelse. Likestilling er kjennetegn i kulturen, som ikke bare resulterer i en høy grad av arbeidsplassdeltakelse av kvinner, men også et høyt nivå av foreldrenes engasjement av menn.

Historien hjelper

Hva gjør den nordiske modellen til å fungere? En kombinasjon av delt historie og samfunnsutvikling krediteres med stor del av sin suksess. I motsetning til områder som utviklet seg rundt dannelsen av store bedriftseide gårder, er Skandinavias historie stort sett et av familiedrevet jordbruk. Resultatet er en nasjon av små entreprenørvirksomheter rettet mot borgere som står overfor det samme settet med utfordringer. Løsninger som drar nytte av et medlem av samfunnet, vil trolig være til nytte for alle medlemmer. Denne kollektive mentaliteten resulterer i en statsborger som stoler på sin regjering fordi regjeringen er ledet av borgere som ønsker å skape programmer som drar nytte av alle. Følgelig valgte innbyggerne villig til å betale høyere skatter i bytte for fordeler som de og deres familiemedlemmer vil få til å nyte.Resultatet er offentlig finansiert tjenester, for eksempel helsetjenester og utdanning som er av så høy kvalitet at privat virksomhet ikke har grunn til å tilby disse tjenestene eller rom for å forbedre dem. Denne tankegangen forblir intakt da kapitalistiske bedrifter utviklet seg.

Utfordringer

Den nordiske modellen står overfor noen bemerkelsesverdige press på bærekraftigheten. To av de største bekymringene er en aldrende befolkning og tilstrømning av innvandrere. Med hensyn til en aldrende befolkning er en stor base av unge skatteytere og en mindre befolkning av eldre innbyggere som mottar tjenester det ideelle scenariet. Etter hvert som befolkningsbalansen skifter motsatt, er fordelereduksjonene et sannsynlig utfall. Heldigvis for sine borgere har de nordiske nasjonene villig valgt en vei med større likestilling for alle borgere og har vist evne til å arbeide gjennom deres politiske forskjeller for det aller beste for alle.

På innvandringsområdet tiltrekker Skandinavia en merkbar tilstrømning av nykommere som ønsker å nyte de sjenerøse offentlige fordelene. Disse nyankomne kommer ofte fra nasjoner som ikke har en lang, felles historie med å ta avgjørelser på vegne av det felles gode. Mens innfødte skandinaver har en høy grad av deltakelse i arbeidsstyrken som en del av deres kollektive beslutning om å støtte de fasilitetene deres samfunn tilbyr, deler innvandrere ikke alltid denne visjonen. Disse nye ankomster gir en betydelig byrde for systemet og kan i siste instans resultere i dens død. (For mer, se:

Hvordan globalisering påvirker utviklede land ) To andre bekymringer inkluderer innbyggere som utnytter det sjenerøse fordelesystemet og virkningen av dårlige globale økonomiske forhold. Igjen har samarbeidskulturen og felles interesse i et sterkt sosial sikkerhetsnett gjort det mulig for disse landene å tilpasse sine fordelsprogrammer og fortsette å levere et bredt spekter av tjenester, selv i etterkant av den store resesjonen.

En modell for andre nasjoner?

Den nordiske modellen har tiltrukket en betydelig oppmerksomhet fra andre nasjoner. Mange lurer på om det gir en mal for mindre land hvor borgere er mer homogene når det gjelder deres meninger og erfaringer, men lever fortsatt i fattigdom eller undertrykkelse som følge av marxistisk regjering. Andre mener det gir en mal for å reformere den ukontrollerte kapitalismen som har skapt merkbar ulik inntekt og dramatiske forskjeller mellom livskvaliteten mellom de rike og de fattige i velstående nasjoner. Sitt mellom den kontrollerte økonomien i marxistiske regimer og ukontrollert kapitalisme i den andre enden av spekteret, blir den nordiske modellen noen ganger referert til som "den tredje veien. "

Politikk og kontroversi

Den nordiske modellen har skapt en del kontrovers utenfor Skandinavia. Mange mennesker i land som opererer under det som ofte kalles" den amerikanske modellen "av kapitalistisk virksomhet, ser den nordiske modellen som en attraktivt alternativ til det vinnerskapelige merkevaren av kapitalismen som har resultert i fattigdom, mangel på helsevesen og utdanning av rimelig kvalitet, et forverrende sosial sikkerhetsnett, mangel på pensjonssikkerhet, massive skandaler på finansmarkedene og enorm inntektsforskjell .De påpeker at offentlige tjenester, for eksempel utdanning og regjeringsprogrammer i Amerika, er av dårlig kvalitet, og at de rike har tilgang til langt bedre ressurser enn de fattige, og at implementeringen av den nordiske modellen kunne løse disse problemene.

Motstandere av den nordiske modellen kritiserer de høye skatter, høy grad av offentlig inngrep og relativt lavt bruttonasjonalprodukt og produktivitet, og bemerker at disse alle begrenser økonomisk vekst. De peker på at den nordiske modellen omfordeler eiendeler, begrenser mengden penger som er tilgjengelig for personlig utgifter og forbruk og oppfordrer tillit til statsstøttede programmer.

Bunnlinjen

Marxistiske regjeringer vil ikke gjøre endringer, sannsynligvis vil det bety at filosofiske diskusjoner om implementering av den nordiske modellen forblir akkurat det: diskusjoner. Manglende utviklingslandes manglende evne til å bevege seg utover vitriolisk politisk retorikk kombinert med deres mangel på delt kultur på grunn av geografisk og etnisk mangfoldige befolkninger som mangler delte erfaringer, vil også være barrierer for implementeringen av den nordiske modellen i disse landene.

Skjønnlitterne argumenterer i hvert fall for samfunnsdemokrati eller mot såkalte velferdsstater, selv om skandinaverne selv ikke gjør noe for å indusere eller tvinge andre nasjoner til å vedta den nordiske modellen. Snarere ser de ut til å jobbe gjennom sine problemer sammen på en kollektiv måte som konsekvent resulterer i å plassere dem på toppen av globale undersøkelser av de lykkeligste menneskene i verden.