En investeringsfonds utgiftskvot er svært viktig for investorer fordi fondets drifts- og administrasjonsavgifter kan ha stor innvirkning på lønnsomheten. Utgiftskvoten for et fond beregnes ved å dele den totale dollarverdien av fondsmidler med det totale beløpet av fondavgifter, både ledelsesgebyrer og driftskostnader, som belastes investorer i fondet.
Utgiftskvoter for verdipapirfond varierer vanligvis mellom 0,1% og 2,5%. Gjennomsnittskvotene for indeksfond er betydelig lavere enn for aktivt forvaltede porteføljefond, vanligvis ikke mer enn ca 0,25%. Utgiftskvoter for aktivt forvaltede fond faller vanligvis i området fra 0. 75% til 1. 25%, men noen midler har mye høyere kostnadsforhold.
De fleste investorer skjønner ikke den betydelige effekten av en tilsynelatende liten prosentandel forskjell i fondskursforhold. Et eksempel viser lett at selv en relativt liten forskjell i prosentandel av fondets avgift har en betydelig effekt på netto investeringsresultat.
Tenk på to verdipapirfond, som begge genererer en gjennomsnittlig årlig investeringsavkastning på 5%, med en fondavgift på 1% og de andre ladesummen på 2%. Den enkelte prosentpoengforskjellen virker ikke umiddelbart betydelig for de fleste investorer, men gebyrbeløpet er en prosentandel av fortjenesten, ikke bare i forhold til den totale dollarverdien av investeringer i fondet.
For eksempel, anta at to investorer begynner året med henholdsvis $ 100 000 investeringer i 1% og 2% utgiftskvoten, og hvert fond genererer en 5% avkastning på investeringen før avgiften trekkes fra. Investoren betaler 1% i gebyrene har $ 1 000, eller 1% av $ 100 000, av hans $ 5 000 overskudd tatt i avgift fordi gebyret ikke er 1% av fortjenesten, men heller 1% av eiendelene. Investoren betaler 2% i avgifter betaler gebyrer tilsvarende $ 2 000 av hans $ 5 000 overskudd. Dermed omregner den lille 1% forskjellen i kostnadsforhold til en enorm 10% forskjell i nettoresultatet.
Hvorfor har indeksfondene en tendens til å ha lave kostnadsforhold?
Forstå hva et indeksfond er og hvorfor innholdet i indeksfondene får dem til å ha lavere kostnadsforhold enn mer aktivt forvaltede midler.
Hvorfor ser investorene på dagrater når man vurderer et oljeselskaps kontrakter?
Lær hvorfor investorer ser på dagskurs når man vurderer et oljeselskap. Dagsrenten er låst over en fast tidsperiode og varierer ut fra markedsforhold.
Hvorfor gjør lave renter at investorene blir sjenert bort fra obligasjonsmarkedet?
De lavere prisene som er funnet på obligasjoner, spesielt statsobligerte obligasjoner, blir ofte ikke sett av investorer. Dette er den viktigste drivkraften bak investorer som ikke ønsker å investere i obligasjoner. De fleste investorer er mer tiltrukket av de potensielle tosifrede avkastningene som aksjemarkedet kan produsere, som ikke ses så ofte i gjeldsmarkedet. Til tross for oppfatningen kan obligasjonsmarkedet være svært lønnsomt for investorer, ettersom investering i obligasjoner er betyd