Euroområdene har fortsatt en sakte, men stabil gjenoppretting, og øker med 0,4 prosent i første kvartal 2015 (eller 1,6 prosent på årsbasis). Dette er den raskeste vekstraten siden 2013. Mens det nesten ikke er så robust som sier, Mongolia (hvis økonomi vokste med 7,8 prosent i fjor), er det et tegn på at dommens og dysterprognosene for valutaen og den tilhørende politiske og økonomiske union kan ha vært for tidlig. Hvor lenge kan eurosonen opprettholde dette beskjedne momentet?

AD:

Det har blitt mye gjort om de 19 årige euroområdets problemer de siste årene, spesielt på grunn av belastningen av PIIGS-landene (Portugal, Irland, Italia, Spania, og spesielt Hellas) valuta. Men for første gang på fem år, vokste alle de fire største euroområdene økonomiene (Tyskland, Frankrike, Italia og Spania). Spania tok ledelsen med 0,9 prosent vekst i første kvartal 2015. Og kanskje mer interessant, overgikk euroområdets vekst både i Storbritannia og USA.

AD:

Tyskland, euroområdets største økonomi, hadde en lavere økonomisk vekst enn bare på 0,3 prosent, noe som normalt ville være en grunn til bekymring. Men Frankrike og Italia ser ut som å gjøre forskjellen. Frankrike, den nest største euroområdets økonomi, vokste på sin raskeste rate siden 2013. Og Italiens bruttonasjonalprodukt (BNP), som var stillestående i siste kvartal 2014, økte med 0,3 prosent. Sammen står Frankrike og Italia for 40 prosent av soneens BNP.

Den franske økonomien vokste med 0,6 prosent i første kvartal 2015. Selv om det ikke ser ut som mye, er det høyere enn 0,4 prosent, og Det fortsetter å styrke, ifølge Statens institutt for statistikk og økonomiske studier (Institut National de la Statistique et des Études Économiques eller INSEE). Industriproduksjonen og husholdningenes forbruk stiger, med de siste tallene som viser den største veksten i henholdsvis fire og seks år. Og i en nylig undersøkelse av INSEE, regner franske produsenter med en økning i investeringen på 7 prosent i år, til tross for en nedgang i totalinvesteringen på 0,2 prosent i første kvartal. Europakommisjonen anslår veksten i 2015 for Frankrike på 1. 1 prosent, og Frankrikes finansminister Michel Sapin estimerte optimistisk at landet i 2016 vil fortsette å vokse med 1,5 prosent.

Veksten i hele sone, og spesielt i Frankrike og Italia, skyldes en kombinasjon av en betydelig nedgang i oljeprisene, en svekket euro og Den europeiske sentralbankens (ECB) nylig utvidede monetære stimulansprogram. Tidligere i år annonserte ECB et aggressivt program for obligasjonslån, hvorved det vil kjøpe opp til € 60 milliarder kroner for private og offentlige obligasjoner hver måned.

ECBs president Mario Draghi sa at den kvantitative lettelsepolitikken ville fortsette til inflasjonen nå to prosent eller til september 2016. Med en slik bestemt dato og mål er politikken nå bygget inn i analytiker og investor forventninger til euroområdet.

Noen observatører er bekymret for at når ECB stopper sitt kvantitative lemprogram, kan områdets økonomier bremse igjen, spesielt hvis noen av landene ikke praktiserer det de forkynner (det vil si, skape mer konkurransedyktige miljøer og begrense utgifter). Noen nærliggende lovgivere ber Frankrike og Italia om å presse gjennom flere økonomiske reformer for å fortsette sin vekst og hjelpe til med å drive sone, som ofte har vært avhengig av Tyskland.

Ifølge Wall Street Journal er forretningsforståelsen i Frankrike og Italia på sitt høyeste nivå i år. En ny undersøkelse av bedriftshoder viste imidlertid at 70 prosent fortsatt var forsiktige med å ansette i Frankrike, til tross for noen nylige arbeidsreformer. Som en indikasjon økte Frankrikes arbeidsledighetsruller til 10. 6 prosent i mars 2015, opp fra 10. 1 prosent for et år siden. Arbeidsledigheten i euroområdet står på 11,3 prosent, med den laveste prisen i Tyskland (4,7 prosent) og den høyeste i Spania (23 prosent) og Hellas (25,7 prosent), ifølge Eurostats tall som ble utgitt i mars 2015.

Finland og Hellas: Holdouts

Og mens nyheten var positiv for euroområdene samlet, tok Finland og Hellas økonomier seg i et sekund i kvartalet, noe som betyr at begge disse økonomiene er teknisk i en lavkonjunktur. Dette er knapt jordskjelvende nyheter for Hellas, som nylig hadde klatret ut av fem års lavkonjunktur. Finland har imidlertid et rykte for å være pro-austerity. Så nylig som 8. mai 2015, sa Timo Soini, lederen av Finlandspartiet (som er en del av den planlagte regjerende koalisjonen), "Krisen har ikke lindret … og noe må gjøres om det", noe som tyder på at det beste alternativet ville være for Hellas å forlate sonen.

Den europeiske statsgjeldskrisen som begynte i 2009 som land, var ikke i stand til å tilbakebetale sin statsgjeld eller for å bistå overlengde banker, slo Hellas det vanskeligste. Hellas gjelds- og underskuddstall førte til en Gjenkjenningskrise. Gresk statsgjeld ble nedgradert til junk-status av kredittvurderingsbyråer i 2010, noe som førte til at økonomien gikk videre i krise. Den greske regjeringen ble enige om austerity-tiltak som var vilkår for bailout-pakker fra medlemslandene eurozone, ECB og Det internasjonale pengefondet.

I januar 2015 nektet en ny gresk regjering å akseptere vilkårene for sin nåværende bailout-pakke, og långivere suspenderte gjenværende hjelpemiddel. Som snakk om en gresk exit fra t han europeiske union og eurozone ble høyere, men den greske regjeringen inngikk forhandlinger og suspensjonen ble midlertidig løftet. Mange analytikere tror at Hellas vil trenge en annen runde når den nåværende pakken løper ut i juli 2015. I de siste månedene har Hellas økonomi avtatt delvis på grunn av disse tiltakene, en fortsettelse om Hellas forpliktelse til dem og en økende kontantstrøm krise.Det hjelper ikke når landets finansminister sier at han ønsker at Hellas fortsatt brukte drakmen, slik han gjorde i mai 2015.

Finland har derimot blitt skadet av internasjonale sanksjoner pålagt en av sine største handelspartnere, Russland, og Nokias fortsatte innvirkning (NOK

NOKNokia5. 09 + 2. 41%

Laget med Highstock 4. 2. 6

) nedgang. (Nokia utgjorde 2,6 prosent og 1,6 prosent av landets BNP i henholdsvis 2008 og 2009). I midten av mai var Finland det eneste medlemslandet for å få advarsel fra Europakommisjonen om landets underskudd. I henhold til EUs regler må landets budsjettunderskudd være under tre prosent, og det skal gjelden til BNP være under 60 prosent.

AD:

Nå står Finland overfor en mulig disiplinær handling kalt en "overdreven underskuddsprosedyre". "I henhold til prosedyrens bestemmelser, hvis en medlemsstat ikke overholder anbefalinger for å redusere underskuddet, kan det bli straffet eller bøter." Det ville være en veldig seriøs melding. For øyeblikket har vi ingen økonomisk vekst, sysselsettingssituasjonen er svak og vi har budsjettunderskuddet, sier utgående finlands statsminister Alexander Stubb. Bunnlinjen Euroområdets økonomier vokser samlet, med Frankrike og Italia får mest mulig damp. De siste økonomiske dataene viser noen positive trender i de største økonomiene, og bidrar til å fjerne frykt for et fall av euro. Mens det ser ut til at de fleste land i euroområdet har kommet ut på den andre siden av gjeldskrisen, er det utfordrende problemer som kan hindre den langsiktige økonomiske veksten i regionen, særlig på grunn av en gresk standoff med sine kreditorer og Finlands underskuddsproblemer .