Fordi det refererer til noe som overfører informasjonsgapet som er opprettet av Wall Street, er avgiftsbasert forskning et begrep som investorene trenger å vite om. Denne artikkelen vil definere begrepet og diskutere hvordan du kan dechifisere det gode fra det dårlige og det stygge.

SE: Hva er virkningen av forskning på aksjekurser?

Definert
Avgiftsbasert forskning er forskning utarbeidet av et uavhengig forskningsfirma som kompenseres av selskapet som er gjenstand for rapporten (også referert til som "fagforetaket"). Denne forskningen er forskjellig fra abonnementsbasert forskning, hvor leseren betaler for forskningsrapporter på lønnsomhetsbasis eller med årlig abonnement. Og som investorer bruker abonnementsbasert forskning, må investorer som bruker avgiftsbasert forskning vite hvordan man skal fortelle forskjellen mellom legitim, objektiv forskning og rapporter skrevet for å manipulere aksjekursene.

Den gode

Målbasert forskning spiller en stadig viktigere rolle i dagens marked fordi det gir investorer informasjon som ellers ikke ville være tilgjengelig. For å fullt ut sette pris på hvor viktig denne informasjonstjenesten er, må vi gjennomgå litt historie.
Forskningsavdelingene i meglerfirmaer har i begynnelsen gitt undersøkelser om aksjer av alle markedskapitaliseringer. Wall Street-firmaer pleide å følge store aksjer mens regionale bedrifter fulgte småkapitalbeholdninger i bakgårder. Dette tillot små meglerfirmaer å ha tilgang til kapital, noe som tillot de små kappene å vokse til et punkt der de ble "oppdaget" av Wall Street. Og investorer så at dette var bra.

Men ting endret seg da avreguleringen førte til mindre provisjoner, krympede handelsspreder og industrikonsolidering. Disse hendelsene resulterte i et mindre antall større bedrifter, som bare fokuserte på store aksjer fordi de store aksjene hadde nok overskudd til å finansiere forskningsavdelinger. Følgelig var tusenvis av små og mikro-cap-aksjer foreldreløse - falt fra forskningsdekning - fordi de ikke ga nok potensial til meglerfirmaet. Hvis en aksje ikke genererte et visst nivå av handelsvolum, eller hvis selskapet ikke hadde potensial for en investeringsbankavtale av et bestemt beløp, ble aksjen falt fra dekning. Dette forlot tusenvis av selskaper i villmarken og ikke kunne formidle sin historie til investorer. Dette var dårlig, men investorer syntes uvitende om forandringen fordi de tilbad på oksen markedet på slutten av 1990-tallet.

SE: Gratis Markeder: Hva koster det?

På scenen kom avgiftsbasert forskning med et oppdrag for å bygge bro over informasjonsgapet og veilede forældreløse aksjer til det lovede landet av investorbevissthet.Den uavhengige analytikeren bruker mye tid og kostnader for å forberede grunnleggende forskning som er gratis for investorer. På denne måten blir selskapets informasjon tilgjengelig for bredest mulig publikum.
Det økte behovet for avgiftsbasert forskning har blitt anerkjent av investeringsfellesskapet. I januar 2002 utstedte Nasjonalinstituttet for Investor Relations (NIRI) retningslinjer for bruk av gebyrbasert forskning.

Den dårlige

Det dårlige er at for det meste av historien har avgiftsbasert forskning blitt brukt til å manipulere aksjekursene. Skrupelløse firmaer brukte denne "forskning" og kjele-rom operasjoner til å pumpe og dumpe aksjer mens angivelig legitim forskning ble gjort av Wall Street bedrifter. Dette resulterte i en stereotype at all avgiftsbasert forskning er ulovlig, men mens det fortsatt er mange tilfeller av markedsmanipulering, går investorene nærmere på avgiftsbasert forskning.
Investorer leser gebyrbasert forskning fordi ting endret seg i 2002. Wall Street-undersøkelsen er ikke lenger sett på som lovlig siden den har blitt besvimd av investeringsbankenes hensyn. Innser at Street følger et begrenset antall selskaper, er investorer i dag mer utdannet og leter etter andre kilder til informasjon.

Den stygge

Den veldig stygge delen av alt dette er at det er mange småkapitalforetak med godt investeringspotensial som forblir foreldreløse fordi de ikke tror at investorer gir troverdighet til avgiftsbasert forskning. De fortsetter å vandre i ørkenen, forventer at gaten til slutt anerkjenner sin verdi og begynner å dekke deres lager.
Da disse foreldreløse selskapene venter på gaten, oppdager konkurrentene at de forældreløse aksjene er undervurderte og erverver foreldreløse. Basert på vår forskning er den gjennomsnittlige utbetalingsprinsippet for et foreldreløs selskap om lag 20%. Hadde foreldreløse selskaper tatt initiativ til å nå investorer ved å bruke avgiftsbasert forskning, ville de nok ikke ha forlatt så mye penger på bordet.

The Bottom Line

I denne modige nye verden er investorer mer utdannede og ser utover Wall Street for deres informasjon. Legitim avgiftsbasert forskning blir mer anerkjent fordi den fyller markedets behov for objektiv informasjon. Utfordringen for både investorer og små bedrifter er å skille mellom de gode og dårlige uavhengige firmaene.
Heldigvis er det to gode kilder til informasjon som vil hjelpe investorer og bedriftsledelse til å finne legitim avgiftsbasert forskning. Den første er en artikkel med tittelen "Seks tegn på en objektiv forskningsrapport", der jeg beskriver hvordan en leser kan bestemme objektiviteten til en forskningsrapport.

Den andre kilden er Research Objectivity Standards som er foreslått av Association for Investment Management and Research (AIMR). Disse foreslåtte standardene angir prosessen som kreves for å utstede en objektiv forskningsrapport, og de gir leseren en sjekkliste for bruk i evaluering av eventuelle forskningsrapporter.Det gir også bedriftsledelse en liste som skal brukes når man vurderer tjenestene til uavhengige forskningsfirmaer.