Når et selskap blir offentlig, selv om det er et første offentlig tilbud (IPO), vurderer en investeringsbank selskapets nåværende og forventede ytelse og helse for å bestemme verdien av børsnoteringen for virksomheten. Banken kan gjøre dette ved å sammenligne selskapet med børsnoteringen til et annet lignende selskap, eller ved å beregne nettopåverdien av firmaet. Selskapet og investeringsbanken møtes med investorer for å fastslå den beste IPO-prisen gjennom en rekke veiforbindelser. Til slutt må firmaet etter verdsettelsen og veiforestelsene møte utvekslingen, som vil avgjøre om børsprisen er rettferdig.
Når handel begynner, er aksjekursene i stor grad bestemt av forsynings- og etterspørselsstyrker. Et selskap som demonstrerer langsiktige inntjeningspotensialer, kan tiltrekke seg flere kjøpere, og dermed nyte en økning i aksjekursene. Et selskap med dårlig utsikter, derimot, kan tiltrekke seg flere selgere enn kjøpere, noe som kan føre til lavere priser. Generelt stiger prisene i perioder med økt etterspørsel - når det er flere kjøpere enn selgere. Prisene faller i perioder med økt tilbud - når det er flere selgere enn kjøpere. En kontinuerlig prisstigning er kjent som en opptrinn, og en kontinuerlig nedgang i prisene i en downtrend. Vedvarende opptrender danner et "bull" -marked, og vedvarende downtrends kalles "bear" -markeder.
Andre faktorer kan påvirke prisene og føre til plutselige eller midlertidige prisendringer. Noen eksempler på dette inkluderer inntektsrapporter, politiske hendelser, økonomiske rapporter og økonomiske nyheter. Ikke alle nyheter eller rapporter påvirker alle verdipapirer. For eksempel kan aksjene i selskaper som driver gass- og oljebransjen reagere på den ugentlige petroleumsstatusrapporten fra US Energy Information Administration ("MER-rapporten").
Aksjekursene kan også drevet av det som kalles herdinstinkt, som er tendensen for folk til å etterligne handlingen til en større gruppe. For eksempel, etter hvert som flere og flere mennesker kjøper en aksje, skyver prisen høyere og høyere, vil andre hoppe ombord, forutsatt at alle andre investorer må ha rett (eller at de vet noe som ikke alle andre vet). Det kan ikke være grunnleggende eller teknisk støtte til prisøkningen, men investorene fortsetter å kjøpe fordi andre gjør det, og de er redd for å gå glipp av. Dette er en av mange fenomener som studeres under paraplyen av atferdsfinansiering.
ÅPningskorset: Hvordan Nasdaq-aksjekursene er satt
Den Nasjonale Foreningen av Verdipapirforhandlere Automatiserte Sitater, ofte referert til som Nasdaq, er en datastyrt markedsplass hvor aksjer handles fra 9:30 til 16:00 Eastern Standard Time. Mens handelen stopper klokka 16.00, virker ikke næringslivet.
Closing Cross: Hvordan Nasdaq-aksjekursene er satt
Når du hører at ditt favorittlager lukkes til en rekordhøy pris, har du noen gang vurdert hvordan den prisen ble nådd? Beregningsinnsatsen er langt mer kompleks enn du kanskje forventer. For å forstå prosessen, kjent som "sluttkorset", hjelper det å kjenne litt om den elektroniske markedsplassen formelt kjent som National Association of Securities Dealers Automated Quotations (Nasdaq).
Auksjonsmetoden: Hvordan NYSE-aksjekursene er satt
New York Stock Exchange (NYSE), noen ganger referert til som "big board", er den eldste og største børsen i USA. NYSE er stedet investorer tenker på når de ser på handelsmenn å rope ut priser og gjøre villige håndbevis i en visuelt kaotisk live-sikkerhetsauksjonsprosess kjent som open outcry.