Pensjonsmidler er en type plan hvor arbeidsgivere, ansatte eller en kombinasjon av begge betaler inn i et fond for å yte pensjonsytelser til ansatte. Pensjonspengene er investert i en rekke finansielle verdipapirer over mange år; pengene vokser og blir betalt til ansatte for å gi dem inntekt under pensjonering.

Pensjonsfond og skatter

Pensjonsmidler bygger opp eiendeler over tid og gir de enkelte ansatte fordeler etter at de går på pensjon. Hver ansatt har vanligvis valg til å akseptere en engangsbeløp fra pensjonen på tidspunktet for pensjonen, eller å motta månedlige innbetalinger.

Kapitalgevinstskatt skyldes realisert fortjeneste ved salg av visse typer eiendeler, for eksempel aksjer, obligasjoner, verdipapirfond og børsnoterte fond. Kapitalgevinstskatt er fordelt på to typer: Kortsiktig kapitalgevinstskatt, som refererer til realisert fortjeneste ved salg av verdipapirer som ble kjøpt og solgt på mindre enn 365 dager, og langsiktige realisasjonsgevinster, som refererer til realisert fortjeneste fra salg av verdipapirer kjøpt og solgt i en periode lengre enn 365 dager. Skattesatsene på disse gevinstene er forskjellige. For eiendeler som aksjer, obligasjoner og fond, varierer den langsiktige kapitalgevinstskattesatsen fra 15 til 20%, avhengig av individets eller enhetens inntektsnivå. Den kortsiktige kapitalgevinstskatten er den samme som individets eller enhetens ordinære inntektsrente.

Siden pensjonsmidler normalt investerer i disse typer eiendeler, kan man forvente at de må betale disse skattene. Imidlertid er pensjonskasser unntatt fra å betale kapitalgevinstskatt. Dette skaper unike muligheter for eiendomsvekst i pensjonsmidler.

Hvordan et pensjonsfond har fordeler ved ikke å betale kapitalgevinstskatt.

Pensjonsmidler trenger ikke å betale kapitalgevinster, noe som gjør at midlene i fondene kan vokse raskere. Tenk på et pensjonsfond med en innledende saldo på 10 millioner dollar som vokser til 10% hvert år i fem år og betaler null kapitalgevinst skatt. Anta at ved utgangen av hvert år er hele porteføljen gjenbalansert og alle investeringer selges og erstattes med ulike. Ved utgangen av fem år vokser dette fondet til ca $ 16. 1 million og betaler ingen kapitalgevinst skatt i prosessen.

Sett nå et hypotetisk scenario der pensjonsfond må betale skatt. Et fond med en innledende balanse på $ 10 millioner og økende med 10% hvert år vil være verdt $ 15. 04 millioner ved utgangen av fem år hvis den ble fullstendig balanseført i slutten av hvert år og kapitalgevinster skatt var 15%. Imidlertid måtte fondet betale $ 889 000 i total kapitalgevinst skatt.

Fordi pensjonsfondet ikke trenger å betale kapitalgevinster, sparer det pengene ($ 889 000 i dette scenariet).Siden pengene forblir i pensjonsfondet, vokser det også, og legger til en annen $ 180 000 kapital til pensjonsbalansen.

Selv om pensjonsfondet selv ikke trenger å betale kapitalgevinster, blir utdelingene til de ansatte beskattet til mottakerens inntektsrenter. Hvis en ansatt bruker sine pensjonsutdelinger for å gjøre egne investeringer, vil de pengene bli utsatt for kapitalgevinster i året som eventuelle realiserte gevinster oppstår. Men siden pensjonsfondet er skattefri før distribusjon, resulterer det i en større pensjonsytelse for den ansatte.

Mens pensjonsfond ikke er pålagt å betale kapitalgevinst, betaler de selskapene som leverer pensjonskassene bedriftskatter. Dette beløpet kan ha noen innvirkning på det beløpet selskapene betaler inn i de ansattes pensjonsmidler, noe som kan påvirke investorbalansen.