
Innholdsfortegnelse:
Stresstesting innebærer løpende simuleringer under kriser som en modell ikke var iboende utformet for å justere. Formålet med stresstesting er å identifisere skjulte sårbarheter, spesielt de som er basert på metodologiske forutsetninger. Det finnes forskjellige Value at Risk, eller VaR, metoder, som Monte Carlo simuleringer, historiske simuleringer og parametrisk VaR, som kan bli stresstestet eller testet på forskjellige måter. De fleste VaR-modeller tar bort ekstremt høye volatilitetsnivåer. Dette gjør VaR spesielt dårlig tilpasset, men likevel godt egnet for stresstesting.
Måter å stress test
Litteraturen om forretningsstrategi og bedriftsstyring identifiserer flere hovedmetoder for stresstesting. Blant de mest populære er stiliserte scenarier, hypotetiske og historiske scenarier.
I et historisk scenario drives virksomheten eller aktivaklassen, porteføljen eller den individuelle investeringen gjennom en simulering basert på en tidligere krise. Eksempler på historiske kriser inkluderer aksjemarkedskrasj i oktober 1987, asiatisk krise i 1997 og techboblen som sprengte i 1999-2000.
En hypotetisk stresstest er normalt mer fastspesifikk. For eksempel kan et firma i California stresse mot et hypotetisk jordskjelv eller et oljeselskap kan stresse test mot utbrudd av en krig i Midtøsten.
Stiliserte scenarier er litt mer vitenskapelige i den forstand at bare en eller noen få testvariabler justeres samtidig. For eksempel kan stresstesten innebære at Dow Jones-indeksen mister 10% av verdien i en uke. Eller det kan innebære en endring i den føderale fondskursen med pluss 25 basispoeng.
Value at Risk
Et selskaps ledelse eller investor beregner VaR for å vurdere nivået på finansiell risiko for firmaet eller investeringsporteføljen. Vanligvis blir VaR sammenlignet med noen forhåndsdefinert risikoterskel. Konseptet er å ikke ta risiko utover akseptabel grense.
Standard VaR ligninger har tre variabler. Den første er sannsynligheten for tap. Den andre er mengden potensielt tap. Sist er tidsrammen som omfatter det sannsynlige tapet.
En parametrisk VaR-modell benytter konfidensintervall for å estimere sannsynligheten for tap, fortjeneste og maksimalt akseptabelt tap. Monte Carlo simuleringer er like, med unntak av at de involverer tusenvis av tester og sannsynligheter.
En av de variable parametrene i VaR-systemet er volatilitet. Jo mer flyktig en simulering, jo større er sjansen for tap utover det maksimalt akseptable nivået. Formålet med en stresstest er å øke volatilitetsvariabelen i en grad som er i overensstemmelse med en krise. Hvis sannsynligheten for ekstremt tap er for høyt, er risikoen kanskje ikke verdt å anta.
Generelt har finansnæringen ikke en standard stress-testmetode for Value at Risk-tiltak. Faktisk vurderer noen stresstesting og VaR som konkurrerende begreper og stresstesting, som bruker faste horisonter og spesifikke risikofaktorer, som uforenlig med ekte Monte Carlo-simuleringer som bruker tilfeldige scenarier.
Hva er forskjellen mellom EaR, Value at Risk (VaR) og EVE?

Lær om gevinst i risiko, verdi i risiko og økonomisk verdiøkning, hvordan disse risikotiltakene blir brukt, og forskjellen mellom dem.
Hva sier Value at Risk (VaR) om "halen" av tapfordelingen?

Lær om verdiskaping og betinget verdi i risiko og hvordan begge modellene tolker haleendene på en investeringsporteføljes tapsfordeling.
Hva er forskjellen mellom et konfidensnivå og et konfidensintervall i Value at Risk (VaR)?

Lære om verdien i fare, hvordan konfidensintervaller og konfidensnivåer brukes til å tolke verdien i fare og forskjellen mellom de to.