a:

Et lands handelsbalanse og dets nåværende regnskap er økonomiske beregninger som måler forholdet mellom hvor mye landet importerer og hvor mye det eksporterer. Et land som eksporterer mer enn importen, har et handelsoverskudd, mens et land som importerer mer enn eksporten, har et handelsunderskudd. Konvensjonell visdom sier at handelsunderskudd er dårlige for et lands økonomi. Analytikere som motsetter handelsunderskudd hevder at importen som overstiger eksporten fører til at jobber, særlig i industrien, blir tapt på hjemmemarkedet og erstattet av utenlandske arbeidstakere. Andre analytikere motvirker imidlertid at økonomiske trender ikke bekrefter slike frykt; I USA har perioder med høye handelsunderskudd sammenfalt med lav arbeidsledighet og høy økonomisk produksjon. Handelsunderskudd, argumenterer disse analytikerne, gjør det mulig for et land å importere kapital billig og bruke den til å investere i innenlandsk produksjon.

Argumentet om at handelsunderskudd fører til at utenlandske arbeidstakere gjør produksjonsarbeid som ellers ville bli gjort på hjemmemarkedet, gir mening på overflaten. Men de økonomiske trendene målt i USA siden begynnelsen av 1970-årene har det ikke noe å gjøre. I løpet av de 26 årene fra 1973 til 2009 vokste USAs underskudd i betalingsbalansen (målt i prosent av BNP) i løpet av de 15 årene, og gikk ned under 11 av dem. Nasjonens økonomi, målt ved reall BNP-vekst, har vært bedre i løpet av årene av økende handelsunderskudd enn det gjorde da underskuddet ble krympet. Gjennomsnittlig økonomisk vekst var 3,2% i de stigende underskuddsårene, sammenlignet med 2,3% i de sviktende underskuddsårene.

BNP er ikke den eneste økonomiske indikatoren som historisk har blitt bedre i USA, da handelsunderskuddene har økt. Arbeidsledigheten falt med i gjennomsnitt 0,4% i løpet av årene med et økende handelsunderskudd og økte med 0,4% i de årene da handelsunderskuddet gikk ned.

Analytikere peker på billig kapital, forbrukertillid og lav inflasjon som gunstige biprodukter av handelsunderskudd, spesielt i USA. Den sterke amerikanske dollar gjør det mulig for landet å skaffe seg kapital billigere fra utlandet enn det kan produseres innenlands. Når den er oppnådd, brukes denne kapitalen av innenlandske bedrifter og produsenter til å vokse, utvide og utvikle nye innovasjoner og teknologier. Mens arbeidet med å produsere grunnleggende kapital utføres i utlandet, bruker innenlandske selskaper den kapitalen til å vokse, noe som skaper bedre, høyere betalende jobber hjemme.

Importerer varer fra utlandet øker forbrukernes tillit og bidrar til å holde inflasjonen lav. De lave prisene på utenlandske varer oversetter til økt kjøpekraft til innenlandske forbrukere.Muligheten til å kjøpe de samme produktene for mindre penger gir forbrukerne mer tillit, da det gjør at lønnene deres kan gå videre, noe som resulterer i økning i reallønnen. Lavere priser er like for å redusere inflasjonen, noe som bidrar til å kompensere for andre potensielle økonomiske vanskeligheter som langsom lønnsvekst.