Utbytte er selskapsinntekter som selskapene videresender til sine aksjonærer. Det er flere grunner til at et aksjeselskap kan velge å overføre noen av sine inntekter på som utbytte. Det er også en rekke grunner til at det kan foretrekke å reinvestere alle sine inntekter tilbake til selskapet.
Et selskap som fortsatt vokser raskt, vil normalt ikke betale utbytte fordi det ønsker å investere så mye som mulig i ytterligere vekst. Selv et modent firma som tror det vil gjøre en bedre jobb med å øke sin verdi (og dermed en bedre jobb med å øke aksjekursen) ved å reinvestere sin inntjening, velger ikke å betale utbytte. Bedrifter som ikke betaler utbytte, kan bruke pengene til å starte et nytt prosjekt, kjøpe nye eiendeler, tilbakekjøpe noen av sine aksjer eller til og med kjøpe ut et annet selskap.
Også valget om ikke å betale utbytte kan være mer fordelaktig for investorer fra et skatteperspektiv. Ikke-kvalifisert utbytte er skattepliktig til investorer som ordinær inntekt, noe som betyr at en investors skattesats på utbytte er den samme som sin marginale skattesats. Marginale skattesatser kan være så høy som 39. 6% (fra 2017). For kvalifisert utbytte er skattesatsen enten 0%, 15% eller 20%, avhengig av den maginske inntektsskattkonsollen som investor faller inn under. Kapitalgevinster ved salg av verdsatt aksje kan ha en lavere, langsiktig kapitalgevinst skattesats (typisk 20% fra 2017) dersom investoren har holdt aksjene i mer enn et år.
Bedrifter som velger å reinvestere alle sine inntekter, i stedet for utstedelse av utbytte, kan også tenke på den høye potensielle utgiften ved å utstede nye aksjer. For å unngå risikoen for å få penger på denne måten, velger de å beholde alle sine inntekter.
Et selskap kan også velge å ikke betale utbytte fordi beslutningen om å begynne å betale utbytte eller å øke en eksisterende utbyttebetaling er alvorlig. Et selskap som eliminerer eller reduserer sin eksisterende utbyttebetaling kan bli sett ugunstig og aksjekursen kan redusere.
Merkbare selskaper som ikke betaler utbytte, inkluderer Berkshire Hathaway (BRK. B), Facebook (FB), Alfabet (GOOG), Amazon (AMZN) og Tesla (TSLA).
For et modent selskap som ikke trenger å reinvestere så mye i seg selv, og som har stabil inntjening, er det flere grunner til at utstedelse av utbytte kan være en god ide. Mange investorer liker den faste inntekten knyttet til utbytte, slik at de vil være mer tilbøyelige til å kjøpe selskapets aksje. Investorer ser også utbyttebetaling som et tegn på selskapets styrke og et tegn på at ledelsen har positive forventninger til fremtidig inntjening, noe som igjen gjør aksjene mer attraktive.En større etterspørsel etter selskapets aksjer vil øke prisen.
Selskaper som betaler utbytte inkluderer Apple (AAPL), Microsoft (MSFT), Exxon Mobil (XOM), Wells Fargo (WFC), Verizon (VZ) og Royal Dutch Shell (RDS. A).
Hvorfor er det bedre å investere i et blue-chip selskap som betaler utbytte mot et blue chip-selskap som ikke gjør det?
Forstå hvorfor utbyttebetalende blue chip-aksjer er bedre enn ikke-betalende betalende. Utbytte gir investorer stabil inntekt mens de venter.
Hvorfor ville en aksje som betaler et stort, konsistent utbytte ha mindre prisvolatilitet i markedet enn en aksje som ikke betaler utbytte?
For å forstå forskjellene i volatilitet som ofte settes på aksjemarkedet, må vi først se nærmere på hva en utbyttebetalende aksje er og ikke er. Offentlige selskaper og deres styre begynner vanligvis å utstede regelmessige utbytter til felles aksjonærer når deres selskaper har oppnådd en betydelig størrelse og stabilitetsnivå.
Hvorfor er noen aksjer priset i hundrevis eller tusen dollar mens andre like gode selskaper har mer normale aksjekurser? For eksempel, hvordan kan Berkshire Hathaway være over $ 80 000 / aksje, når aksjene til enda større bedrifter bare er
, Kan svaret bli funnet i lager splitter - eller rettere mangel på det. Det store flertallet av offentlige selskaper velger å bruke aksjesplitt, øker antall utestående aksjer med en viss faktor (f.eks. Med en faktor på to i en 2-1-del) og reduserer aksjekursen med samme faktor. Ved å gjøre det kan et selskap holde kursen på aksjene i et rimelig prisklasse.