Hva sier Ricardian Equivalence om budsjettunderskudd?

Specialization and Trade: Crash Course Economics #2 (Kan 2025)

Specialization and Trade: Crash Course Economics #2 (Kan 2025)
AD:
Hva sier Ricardian Equivalence om budsjettunderskudd?

Innholdsfortegnelse:

Anonim
a:

Teorien om Ricardian-ekvivalens sier at offentlige underskuddsutgifter ikke vil øke samlet etterspørsel fordi forbrukere og bedrifter vil forutsi fremtidige skattestigninger eller økende inflasjon for å finansiere underskuddet. Disse frykter brensel en økning i besparelsesraten blant økonomiske deltakere, som motvirker enhver vekst i dagens etterspørsel etter varer og tjenester. Teorien, formulert av økonomien David Ricardo fra 1800-tallet, regnes som et motargument mot keynesianske finanspolitiske stimulansmidler. Ricardian ekvivalens er kontroversiell blant økonomer og politimenn.

- 9 ->

Argumenter til fordel for Ricardian Equivalence

Harvard-økonomen Robert J. Barro fra 1974 til 1989 tilbød en rekke konseptuelle og empiriske argumenter for hva Ricardo kalte "tøffe spekulasjoner" i møte med å vokse offentlig gjeld. Som svar på kritikere som foreslo at Ricardian-ekvivalens kun kunne eksistere på kort sikt, hevdet Barro at bekymringer om beskatning og besparelser eksisterer i det lange løp fordi familier forsøker å overføre rikdom til neste generasjon (dynastieteffekten). Barro konkluderte med at det sannsynligvis ikke ville være noen førstegangspåvirkning av utgiftene fra offentlige underskudd på realrente eller netto private investeringer.

AD:

Argumenter mot Ricardian Equivalence

Mange keynesiske og post-keynesianske økonomer, som Paul Krugman, har påpekt flere potensielle feil med Ricardian-ekvivalens. De hevder at teorien ikke tar hensyn til potensielle multiplikatoreffekter fra offentlige utgifter. Teorien tar også utgangspunkt i at enkeltpersoner ikke har likviditetsbegrensninger og at de er kunnskapsrike nok om regjeringens handlinger for å kunne forutse fremtidige økninger i skatt eller inflasjon.

AD:

Østerrikske økonomer hevder at Ricardian-ekvivalens innebærer en urealistisk homogenitet mellom regjeringer og enkeltpersoner. Med andre ord holder Ricardian ekvivalens for personlig gjeld, men ikke nødvendigvis for offentlig gjeld. Den eneste måten at Ricardian-ekvivalensen passer til offentlige utgifter, er om fremtidige skatteforpliktelser for tiden er tildelt de samme personene som ellers ville øke utgifter i dagens.