Den nåværende ukrainske presidenten Petro Poroshenko har gjort det klart at hans land er forpliktet til å bli med i EU, og han planlegger at landet skal søke om medlemskap innen 2020. EU-medlemskapet har et nummer av fordeler og tiltredelse er betinget av å møte en rekke politiske og økonomiske kriterier for å skape vellykket integrasjon med resten av EU-landene. En slik integrasjon er imidlertid uforenlig med Ukrainas nåværende bånd til Russland, og dermed støter en konflikt mellom østlige og vestlige krefter. Hvorvidt Ukraina noensinne vil bli med i EU eller ikke, vil i siste instans avhenge av løsningen av denne konflikten.

Veien til EU-medlemskap

EU-medlemskap er betinget av vellykket overholdelse av et sett av økonomiske og politiske kriterier som ble identifisert av Det europeiske råd i København i 1993 og kjent som København-kriteriene. Politiske kriterier inkluderer oppnåelse av stabile demokratiske institusjoner, overholdelse av lovstatsprinsipp, engasjement for menneskerettigheter og respekt for minoriteter samt deres beskyttelse. Økonomiske kriterier inkluderer å opprettholde en jevn fungerende markedsøkonomi som er i stand til å opprettholde konkurransepresset fra EUs markedskrefter.

På bakgrunn av kriteriene for EU-medlemskap har Ukraina vært et prioriteringsland for EU innenfor EUs europeiske naboskabspolitikk (ENP) og Østpartnerskapet (EPP). Mens ENP inkluderer EUs nærmeste naboer, og miljøpolitikken er rettet spesielt mot østlige naboer, er begge motivert av EUs mål om nærmere økonomisk og politisk integrasjon med omgivende nasjoner. I tillegg gjenspeiler både ENP og EaP integrasjon som er avhengig av verdiene i Københavnskriteriet.

Samtidig med å ikke sikre Ukrainas fulde medlemskap, signerer undertegnelsen av de endelige delene av samarbeidsavtalen mellom EU og Ukraina 27. juni 2014 Ukrainas forpliktelse til nærmere økonomisk og politisk integrasjon med EU. Avtalen inkluderer en spesifikk økonomisk agenda som er skissert i det dype og omfattende frihandelsområdet (DCFTA) som vil gi Ukraina et rammeverk for å møte EUs økonomiske mål om friere og mer harmoniserte handelsforbindelser. Ukrainas underskrivelse av avtalen er motivert av et håp om mer bærekraftig og velstående økonomisk utvikling. Fordeler med EU-medlemskap Med et BNP på 13, 920, 541 millioner i 2014, omfatter de 28 EU-landene en Det indre markedet står som verdens største økonomiske region, enda større enn USA. I tanke på 2008-2009 finanskrisen forblir EU Ukrainas primære handelspartner, nærmere økonomisk integrasjon som reduserer handelsutgifter med verdens største marked har betydelige økonomiske fordeler for Ukraina.

Disse økonomiske fordelene inkluderer fjerning av tariffer, noe som fører til reduserte kostnader og økt handelsaktivitet, noe som mer enn gir opp for tapte tariffinntekter. Videre bør åpning opp mot fri handel skape større konkurranse med potensialet for å forbedre effektiviteten i ukrainske næringer. Til slutt bør større harmonisering med de andre EU-landene gi et bedre bedriftsmiljø.

Selv om de ovennevnte fordelene først og fremst er økonomiske, ser mange EU-integrasjon som også har betydelige politiske fordeler. For de fleste ukrainere representerer det å gå nærmere EU i retning av nasjonal uavhengighet og større demokratiske friheter. Imidlertid er det noen ukrainere som fortsatt føler gode bånd til Russland, og Russland er langt fra likegyldig til Ukrainas handlinger.

Ukrainas band til Russland

Det er ikke så enkelt å bli med i EU som en avtale fordi Ukraina har en rekke bånd med sin østlige nabo som har betydelig historisk opprinnelse. Forholdet mellom Ukraina og Russland kan sammenlignes med forholdet mellom USA og Storbritannia. Ukrainas bånd til Russland dateres lenger enn begynnelsen av det russiske imperiet i 1899-tallet, og mange anser Ukraina for å være opprinnelsessted for regionens ortodokse kristne røtter.

De fleste ukrainere snakker både ukrainsk og russisk, selv om det hovedsakelig er i østlige og sørlige deler av landet der russisk er talt og hvor russisk innflytelse er sterkest. Andre bånd omfatter populariteten til russiske medier i Ukraina, familiære bånd og det faktum at mange ukrainere jobber i Russland.

Ukrainas geografiske størrelse og posisjon gjør det også til en strategisk militærinteresse for Russland, da det står som en bufferregion som skiller Russland fra Vesten. Ukrainas Krimregion er også hjemsted for Svartehavsflåten, hvis flåtebase ligger i havnebyen Sevastopol. ^{Ukraina har også mange betydelige økonomiske bånd til Russland. Mens mye av Ukrainas Sovjet-æraindustri er nært integrert med Russland og kjemper for å konkurrere i europeiske markeder, er kanskje det største økonomiske slipset i energisektoren. Rundt 80% av den russiske Gazproms gasseksport er avhengig av europeiske markeder, og halvparten av forsyningen går gjennom Ukraina. Ukraina selv er ansvarlig for å forbruke rundt 16% av Gazproms gasseksport. Som Russlands viktigste eksport og en betydelig inntektskilde, er det avgjørende at det ikke mister sin innflytelse i Ukraina.} Disse båndene har gitt Russland grunn til å oppmuntre Ukraina til å bli med i sin egen eurasiske økonomiske tollunion som inkluderer Kasakhstan, Hviterussland og Armenia. Ukraina er dermed fanget i en kamp mellom østlige og vestlige interesser. Nærmere økonomisk og politisk integrasjon med EU er tatt på bekostning av å fornærme Russland. (For mer, se:

Hvorfor er Ukraina i krig? En russisk rivalisering med vest

.)

Ukraina fanget i Tug-of-War

Russlands interesser i Ukraina gjør det enkelt å forstå Russlands svar til Ukrainas forhandlinger med EU de siste to årene.Mens den tidligere ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj hadde insistert på å inngå en handelsavtale med EU i november 2013, ble han avskåret til å følge gjennom i møte med russiske trusler om handelssanksjoner og høyere gasspriser. Janukovitsjs beslutning førte til masseprotester og økte spenninger mellom østlige og vestlige interesser. Måneder etter Janukovitsjs avgjørelse ble han stemt ut av parlamentet gnistende russisk militærbevegelse på Krim. Uker senere, tidlig i mars, stemte Krimparlamentet enstemmig for å bli vedlagt av Russland. Vedlegget initierte både EU og USA for å pålegge bestemte russiske personer og bedrifter, og senere den måneden ble de første delene av EU-Ukraina-tilknytningsavtalen undertegnet på EU-toppmøtet i Brussel. Mens avtalen venter full ratifisering av EU-land, advarte russiske president Vladimir Putin Ukraina om ikke å fullføre avtalen fullt ut, da den er uforenlig med dagens økonomiske og handelsforbindelser mellom de to landene. Bunnlinjen

Langt fra å kunne bestemme sin egen skjebne, er Ukraina en nasjon fanget midt i krigsmessige interesser mellom mye sterkere krefter. Til tross for de attraktive, langsiktige fordelene som EU-medlemskapet gir, vil Ukrainas kulturelle, politiske og økonomiske bånd til Russland ikke lett bli kuttet. Mens dagens ukrainske president Petro Poroshenko har reemphasized at Ukraina vil utføre de nødvendige reformene for å søke om EU-medlemskap innen 2020, er den ultimate hindringen for å bli med, ikke den ukrainske regjeringens forpliktelse til strukturelle endringer. Den virkelige hindringen er en konflikt mellom øst og vest som foregår Ukrainas EU-medlemskapsforhandlinger. Forhandlingene tjener bare til å intensivere den konflikten som gjør det til en av de farligste politiske og militære utviklingene i verden siden den kalde krigen, ifølge mange eksperter. Ukrainas skjebne og EU-integrasjon vil i siste instans avhenge av vellykket løsning av denne konflikten.